Mye sol og sterk vind i Trønderlag for tida. Fikk gjort litt hagearbeid på sommerplassen på torsdag. I går blåste det så mye at det var utrivelig å holde på ute. Vi bestemte oss derfor for ta en tur til Levanger. Vakker vårstemning i byen. Etter litt småhandel og lunsj på Sabrura (sushi), ble det tid for litt sigthsseing. Lufta er så klar og fin nå på våren, og naturens farger føles ekstra skarpe. Vinden var hjertelig til stede i byen også, så det var godt å komme tilbake til bilen etter en liten rundtur.
I fjor høst samlet jeg frø fra mange planter. Både fra hagen vår og fra naboens hage. Disse har jeg tenkt å så i potter inne i dag. Blir spennende å følge med på om de kommer til å spire.
Middagen i går besto av, for oss tre nye ingredienser. Grønnsaken pak choi, en slektning av kinakålen samt broccolini. Sistnevnte har vi prøvd en gang tidligere. Den tredje ingrediensen var sesamfrø. Sesamfrøene ble ristet i olje i stekepanna, før grønnsakene ble tilsatt. Det hele stekte sammen med diverse krydder ei stund, til det ble gyllent og lekkert. Sesamfrøene ga en nøtteaktig, god smak. Ikke bare smakte det godt, men disse tre ingrediensene er fulle av viktige næringsstoffer og vitaminer. Absolutt noe vi kommer til å spise mer av. Må si at bildene mine slett ikke viser maten rettferdighet, men tro meg det var veldig godt.🤗
Kjenner på følelsen av å være både takknemlig og heldig. Årets påske har inneholdt rolige dager i tosomhet, og aktive dager med familie. Været har skiftet mellom sterk vind og snøbyger, til sol og nesten vindstille. I morges våknet vi til nysnø og lyden av brøytebilen. Ikke mye snø, men nok til at det fortsatt ligger på bakken. Det blir en rolig hjemmedag, uten noen planer i dag. Godt det også inn i mellom.
Etter å ha ligget i dvale bloggmessig i en og en halv måned, er overskuddet nå tilbake for litt blogging igjen. Nitimen på radioen, kaffe i koppen og blogging. Det passer bra i dag.
Jeg har vært aktiv med strikking og hekling hele vinteren. Uten et håndarbeid i nærheten duger jeg ikke særlig bra. Nevnte i forrige innlegg en jakke jeg har strikket til meg selv. Er blitt så glad i jakker som strikkes ovenfra og ned. Denne er strikket i Kid Silk, med dobbel tråd. Den er lett som dugg og luftig å ha på. Valgte korte ermer.
Gjennom årene har jeg strikket mange gensere og jakker/kofter, men sjelden noe til meg selv. Har funnet ut at det finnes mange typer tynt garn på markedet. Det passer meg som er så varm. Når jeg først var i gang, startet jeg like gjerne på enda en jakke. Denne gangen i Fabel. Bruker tre forskjellige fargekombinasjoner, flerfarget. Uten mønster, så er ekstra spent på hvordan resultatet blir.
Lageret med ankelsokker får også nytt påfyll. Bruker slike sokker hele året, innendørs.
Av garnet som ble igjen etter Villmarksgenseren heklet jeg et rundt sitteunderlag. Tovet det for hånd, og heklet en snor til å holde det sammen.
som kom fra Frodith. Å skrive en tekst til dette bildet, var det hun ba oss om.
Her kommer mine ord:
Trappa i bestemorhuset på småbruket på landet, var omtrent som dette. Små barneføtter vandret opp og ned morgen og kveld. Om kvelden ledet av bestemor. Hun var redd vi skulle falle i trappa. Den hadde ikke rekkverk som denne, men endestolpe med ei rund kule på toppen hadde den. Oppe var det kun soverom. Nede var det et stort landsens kjøkken, to stuer og et kammers som vi kalte det. Trappa var bratt og ganske glatt, for trinnene var malt i blank maling, slik det oftest var på den tida. Den svingte akkurat som denne. Overnattet jeg på vinters tid, lå det alltid ei varmeflaske i senga når jeg skulle legge meg. Ei stor dundyne og et skikkelig ullteppe ble pakket godt rundt meg. Så sang vi: Kjære gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått….., før hun gikk ned igjen. Om morgenen var bestefar først oppe for å gå i fjøset. Jeg likte å stå opp sammen med han, og vi listet oss stille ned så bestemor fikk sove litt lenger. Det var ikke så lett å liste seg, for det knirket alltid litt i trappa. Bestefar tente opp i vedovnen på kjøkkenet og varmet opp kaffe fra kvelden før. Vi satt på hver vår side av kjøkkenbordet og hadde en koselig morgenstund sammen. Han slo kaffe med litt fløte i på tefatet, duppet en sukkerbit oppi før han puttet den i munnen. Jeg ville gjøre det samme som han, selvfølgelig. Fikk melk med litt kaffe i på tefatet, duppet sukkerbiten oppi og sugde lykkelig på den etterpå. På jordet utenfor kjøkkenvinduet kunne vi ofte se små flokker av rådyr. De tre kyrne ble melket for hånd. Etter hvert kom også bestemor ut for å delta i fjøsstellet. Kyr, gris, høner og kalver fikk godt stell. Så gikk vi inn til ventende frokost som bestemor hadde stelt i stand. Gode minner som ble vekket til live av trappebildet.
Plutselig er det halvannen måned siden mitt forrige blogginnlegg. Mye skjer i hverdagen og bra er det. Det rekker ikke å bli kjedelig. En lang og kald etterjulsvinter, med mye sol og godvær er på hell. Vi kan se små vårtegn rundt omkring. Fortsatt er det ganske kaldt her, men sola varmer godt når den viser seg. Det ble mye tv-titting under OL, og da er strikking et fint følge. Har fått ferdig litt av hvert, heldigvis. Bildet øverst til høyre under, er fra sommerplassen vår ved fjorden. En av naboene der bruker plassen også om vinteren. Slik så det ut en godværsdag i februar. Uvanlig at så mye snø blir liggende over tid. Det skyldes at vi hadde en ekstra lang periode, med stabilt og kaldt vær.
I mars har vi hatt to dagsturer til sommerplassen. Den første var for å sjekke om alt sto bra til, inne og ute etter vinteren. Det gjorde det, heldigvis. Alt var slik vi forlot det. På vei hjem tok vi oss tid til en matbit på en lokal kafè.
Her hjemme har mye av min tid gått med til frivillig arbeid både gjennom sanitetsforeninga, som for eksempel servering/kjøkkentjeneste i bisettelse og håndarbeidsmøter hver 14. dag for medlemmene. På Helse og Velferdssenteret har det vært strikkekafé, Afternoon tea, salg av klær gjennom Seniorshop m.m. Der kan min oppgave være er å bake, hjelpe/aktivisere beboere, servere kaffe og kaker og rydde sammen. Hyggelig samvær med nærfamilien har vi også hatt. Feiret et par bursdager blant annet. Det strikkes hele tida her i huset. I tillegg til det som er avbildet har jeg strikket en jakke med kort arm til meg selv, samt noen Sophieskjerf.
Koselig å pynte litt på balkongen og på svalgangen til påske.
I palmehelga ble det overnattingstur til sommerplassen. Kaldt og litt vind, men klar luft og vakker natur. Husbonden kjøpte seg en kjekk fotskammel på den lokale bruktbutikken. På bildet pryder riktig nok strikkekurva mi krakken. Ellers er den faktisk i bruk som fotskammel på ettermiddag og kveld.
Det er skikkelig koselig å være i gang med sesongen på sommerplassen igjen. Vi gleder oss allerede til neste tur dit. Først blir det et par dager i ro hjemme, før påska krones med en aldri så liten hyttetur til fjells et par dager.
Disse to har fått plass i vinduskarmen i gangen, ved heisen her i vår etasje.
For meg har denne dagen vært i fokus i flere uker allerede. Sanitetsforeninga har jobbet hardt med sanking av bjørk, kutting, binding og salg av ferdige fastelavnsris og hjerter. En fin aktivitet, som gir viktig inntekt til forskning på kvinnehelse. Et forskningsområde som har vært underprioritert i mange år. Heldigvis har det fått mer fokus i de senere årene. Sola skinner så vakkert inn i stua her nå. Bare ti minusgrader i dag, og når sola skinner blir det varmere utover dagen.
Morsdagen, sist søndag feiret vi med de nærmeste på middag og kaffe. Det er tradisjon hos oss å feire mors- og farsdag på den måten. Eldste sønn var ikke hjemme, men jeg fikk en hyggelig «God-morgenlevering» på døra fra han, og en flaske vin fra yngste sønn. Det har vært stabilt, fint og veldig kaldt vær her i lang tid. Flere dager har gradestokken vist ned mot minus tjue grader. Nå håper vi dagene vil bli varmere etter hvert.
Jeg strikker stort sett hver dag, spesielt om kvelden. Noe av det jeg har laget i det siste, er babysett til nyfødte i bygda her. De er en gave fra sanitetsforeninga vår, og leveres ut av jordmor på helsestasjonen til nybakte mødre.
OL er i fokus, også i heimen her. I dag er det mye spennende å følge med på. Skal også få tid til en frisk tur i godværet. Det siste er viktig og nødvendig. God fastelavnssøndag!
For ei uke siden var to damer fra sanitetsforeninga vår med på helsedag for tredje klassetrinn, på en av de to skolene her i bygda. Den andre skolen hadde helsedag før jul. Dette er et arrangement vi deltar på hvert år. Vårt bidrag er å lære barna litt om sunt kosthold. De baker grove scones og lager grønnsakssuppe med oss. En aktivitet som alle ser ut til å like. I år var det to av tjueto elever som ikke syntes suppa var noe «å skryte av.» Andre igjen ber om påfyll flere ganger. Scones med smør derimot, det liker de godt..
Sist helg hadde vi en herlig gjeng på besøk. Tre små søstre med foresatte. Ikke våre barnebarn, men nær familie. Alt av leker i skuffer og skap kom frem. Små og store kosa seg sammen i flere timer. Veldig trivelig var det. Nå er det helt tomt for julekaker her i huset. De siste krumkakene ble servert den dagen. Kun tre kaker var igjen, og de spiste vi til ettermiddagskaffen. Gjestene hadde med nydelige tulipaner til oss. De pynter fortsatt spisebordet. Et par nye antrekk til Barbie har jeg også fått gjort ferdig de siste dagene.
Det nærmer seg fastelavn. Det betyr stor aktivitet for sanitetsforeninga vår. I går våknet vi til 17 minusgrader, nydelig klarvær og vindstille. Seks damer hadde planlagt å sanke bjørkeris til årets salg av fastelavnsris. Godt kledd for oppgaven satte vi i gang. Etter hvert kom sola og varmet deilig. Kun avbrutt av en halvtimes lunsj, inne hos vertskapet, holdt vi på i fem timer. Da hadde vi kuttet og stappet ris i 11 sekker. Kanskje trenger vi litt mer, men dette er nok til å starte binding og pynting i neste uke. Vi bruker å lage ca 350 ris og hjerter hvert år. Mandag 9. februar starter vi salget i de to matvarebutikkene i bygda vår. Det er godt å ha meningsfylte aktiviteter å bruke tida si på.
Vårt 13 år gamle barnebarn har de siste tre årene brukt en gammel Trønderbunad fra min mor, på 17 mai. Noe jeg har skrevet om i tidligere innlegg. «Den er nok for liten til meg i år, farmor. Hva skal jeg ha på meg da?», spurte hun her om dagen. Hun liker så godt å pynte seg i bunad på nasjonaldagen. På åttitallet sydde jeg min egen, røde Trønderbunad. Da var jeg ung og slank. Bunaden har ligget nedpakket i mange år nå. Planen var å tilpasse den til barnebarnets konfirmasjon til neste år. Etter som hun var oppriktig lei seg for at den grønne var for liten, bestemte jeg meg for at hun skal få min røde i år. Tok den fram denne uka. Hun kom og prøvde, og sannelig satt den nesten som støpt på henne. Vesten er litt for vid. Den må syes litt inn. I tillegg mangler de store sølvhektene foran. Lånte dem til bruk på den grønne bunaden, så de må settes tilbake igjen. Det er veldig trivelig for meg at hun føler seg så fin i bunad. Ellers har det gått mye i håndball i dag her. Først kamp i den lokale idrettshallen med barnebarnet. I kveld spennende kamp på tv, mellom Norge og Tsjekkia. Har også strikket noen omganger på genseren til eldste sønn inn i mellom. På onsdag arrangerte vi årets første strikkekafè på Helse-og Velferdssenteret. Der strikkes det lapper til tepper. Spesielt èn av damene produserer lapper i høyt tempo. Vi ferdigstilte det første teppet i fjor. Nå har jeg heklet sammen teppe nummer to. De brukes flittig av beboerne. Når de ikke er i bruk, pynter de opp i fellesstua.
21,5 minusgrader har vært laveste temperatur så langt. Mange dager med vakkert kaldt vintervær, men også rufsete dager med ulende vind og snø. Skikkelig vinter. Jeg har kosa meg med håndarbeid av den smånette typen etter nyttår. I dag er det babydukka som får nye klær. Har en liten nettbutikk på Epla der jeg selger noe av det jeg lager. Sanitetsforeningas julemesse får også sitt. Bra at lageret minker underveis, så det blir plass til nye ting. Stille, delvis sol og -6 grader i dag. Ser ut som vi får beholde dette været ei ukes tid.
