Vårt 13 år gamle barnebarn har de siste tre årene brukt en gammel Trønderbunad fra min mor, på 17 mai. Noe jeg har skrevet om i tidligere innlegg. «Den er nok for liten til meg i år, farmor. Hva skal jeg ha på meg da?», spurte hun her om dagen. Hun liker så godt å pynte seg i bunad på nasjonaldagen. På åttitallet sydde jeg min egen, røde Trønderbunad. Da var jeg ung og slank. Bunaden har ligget nedpakket i mange år nå. Planen var å tilpasse den til barnebarnets konfirmasjon til neste år. Etter som hun var oppriktig lei seg for at den grønne var for liten, bestemte jeg meg for at hun skal få min røde i år. Tok den fram denne uka. Hun kom og prøvde, og sannelig satt den nesten som støpt på henne. Vesten er litt for vid. Den må syes litt inn. I tillegg mangler de store sølvhektene foran. Lånte dem til bruk på den grønne bunaden, så de må settes tilbake igjen. Det er veldig trivelig for meg at hun føler seg så fin i bunad.
Ellers har det gått mye i håndball i dag her. Først kamp i den lokale idrettshallen med barnebarnet. I kveld spennende kamp på tv, mellom Norge og Tsjekkia. Har også strikket noen omganger på genseren til eldste sønn inn i mellom.
På onsdag arrangerte vi årets første strikkekafè på Helse-og Velferdssenteret. Der strikkes det lapper til tepper. Spesielt èn av damene produserer lapper i høyt tempo. Vi ferdigstilte det første teppet i fjor. Nå har jeg heklet sammen teppe nummer to. De brukes flittig av beboerne. Når de ikke er i bruk, pynter de opp i fellesstua.
