Her kommer mitt bidrag til utfordringen fra Frodith:
Professorens hus i den store hagen med fristende epletrær.
Dette er en sann historie fra 60-tallet.
Ingen andre hadde så stor hage og fint hus i nabolaget der jeg vokste opp. Strøket besto ellers av blokker og tomannsboliger med mindre hager. Jeg vokste opp i sistnevte. Professorens hage hadde en magisk tiltrekning på oss alle. Et solid gjerde rundt hele eiendommen gjorde det hele enda mer spennende. Det var ikke lett å komme seg usett inn der. Mange av oss hadde selv epletrær i hagen, men professorens epler fristet mer enn noe annet. Jeg var slett ikke tøff og modig som barn, men lot meg friste til å være med på epleslang en mørk høstkveld, med en hel gjeng. Vi kom oss over gjerdet og var i ferd med å fylle lommene med epler. Så hører vi sinte rop fra professoren. Han hadde oppdaget oss, og kom springende mot oss i mørket. Vettskremte løp vi i alle retninger. Frykten var å bi hengende fast i gjerdet i flukten, og bli tatt på fersken. Heldigvis kom vi oss sjelvende i sikkerhet alle sammen. For meg var opplevelsen så skremmende at jeg aldri prøvde meg på noe lignende gjen.
Ei stund senere hadde jeg et lovlig ærend hos professoren. Sammen med ei venninne solgte jeg *røde fjær (*Se info nederst på sida). Vi entret hagen gjennom den store smijernsporten. De hadde ikke ringeklokke, men ei stor bjelle på veggen, som vi meldte vår ankomst med. Jeg kjente hjertebanken i brystet da døra gikk opp. Redd for å bli gjenkjent. Det var heldigvis hushjelpen. Hun takket høflig nei, og vi ruslet videre på vår salgsturnè.
På naboeiendommen bodde arkitekten i sin like store villa, uten gjerde og epletrær. Vi ringte også på der. Et lite vindu ved døra sto åpent. Så hører vi fruen i huset rope til hushjelpen: Hvis det er noen som selger noe er jeg ikke hjemme! Hushjelpen åpner døren og sier: Fruen er dessverre ikke hjemme! Ellers gikk salget av røde fjær strykende. De mindre bemidlede i nabolaget var veldig positive.
Vi nyter det enn så lenge. I går ettermiddag ble det kaffe og jordbær ute i godværet. Kjøkkenvinduet i campingvogna hadde merker og striper, som ikke lot seg fjerne. Kom på at vindusfolie kunne være “tingen”. Hadde litt liggende, og klippet til en passende bit. De små rutene i inngangsdøra ble pyntet i samme slengen. Ble mye bedre enn det var i alle fall.
Stakk innom bruktbutikken i går. Der hadde de èn kakespade. Noe vi jo manglet her på plassen. Kjøpte den. Har pusset og malt skaftet på den nå.
Skjerfet jeg har strikket på i det siste ble ferdig i går. Tynt, mykt og deilig. Strikket i Baby Merino.
Beisinga av utestua er kommet et stykke videre. En god del arbeid gjenstår, men nå ser vi hvordan det kommer til å bli. Etter hvert skal vi på jakt etter annet bord. Gjerne et brukt et. Det vi bruker nå er fra bobiltida. Da var det om å gjøre at alt kunne klappes sammen, og ta minst mulig plass.
Kryssord, kaffe og lokalsending på radioen før utelivet starter. Foreløpig bare 9 grader i skyggen.
Sola og godværet sender vi sørover fra i morra. Her er det veldig tørt, så regnet som meldes senere i uka er sårt tiltrengt. Både for bønder og naturen forøvrig.
Livet her, midt i Trønderlags grønnsakshage ved fjorden, leves i et behagelig tempo. Mange har fortalt meg opp gjennom årene at når de kommer på hytta, senkes stressnivå og tempo automatisk. Det stemmer. Når vi kommer hit, siger en god og behagelig følelse inn. Ingenting som haster og ingen avtaler som venter. Livet leves her og nå. Alltid noe du kan gjøre, men du må ikke. En deilig følelse. Når vi som pensjonister kan kjenne på den følelsen, kan jeg bare ane hvor godt det føles for folk i yrkesakriv alder.
I går feiret vi min bursdag i tosomhet. Et problem oppsto da vi skulle spise kake. Vi har ikke kakepade her! Stekespaden fungerte ok den, men vi må nok innom bruktbitikken og kjøpe en skikkelig kakespade etter hvert.
Det er veldig kjekt med nett og Messenger. Der holder vi kontakten med våre nærmeste. Ofte i form av små gjetteleker. I går fikk vi bilde av en fugl på foringsbrettet hos yngste sønn, oppi fjellheimen. Vet vi ikke svaret, er det kjekt å ha ei fuglebok tilgjengelig. Eldste sønn sendte bilde av noe de var i ferd med å grave opp i hagen. Så var gjettingen i gang igjen. Små, og morsomme aktiviteter. Utestua beises i helga. Vi har valgt en dus grønnfarge. Så langt er vi fornøyd med fargen.
Noen av frøene jeg har sådd spirer ivrig allerede. Spent på om det er liv i resten? Nå skal jeg ut å bidra litt med sparkling og pussing for han som beiser.
Dagsturhytta, jeg nevnte i et tidligere innlegg er nå på plass. Offisiell åpning skjer over helga. Vi gleder oss til å bruke den. Flere hyttet av samme type blir plassert ut rundt i landet i løpet av året.
Sol fra nesten skyfri himmel i dag igjen, men fortsatt sterk vind. Det er bare å kle seg godt så går det fint å være ute på tur.
Tidligere har jeg fortalt om mitt engasjement som frivillig på helse- og velferdssenteret vårt. Et engasjement som gir mye tilbake på flere måter. Beboerne gir uttrykk for glede over de forskjellige aktivitetene, og jeg holder meg aktiv og gjør noe nyttig. Det gir meg i tillegg en god følelse, når mottakerne blir så glade for vårt bidrag. I går var det tid for Afternoon Tea. Servicevert Veronica slo til med noe nytt i går. Vanligvis har kjeks, kaker og frukt dominert. Denne gangen laget hun nydelige, runde og stjerneformede canapèer med fristende pålegg. Det falt i smak hos damene. I tillegg tilbyr vi alle et lite glass Baileys og det takker de de fleste ja til.
Tidligere på dagen var det tid for “våronn” hjemme. Våre vintergrønne trær har overvintret på svalgangen i isoporkasser dekket med granbar. På tide å flytte dem ut på balkongen på sørsida igjen. Sol fra nesten skyfri himmel, men fortsatt ganske mye vind. En kort pause i sola, med en kopp kaffe før det ble for kaldt.
Bra værmelding, med sol de nærmeste par dagene. Dermed satte vi kursen mot fjorden og sommerplassen vår igjen i går kveld. Vi fikk med oss en nydelig solnedgang på veien dit.
På vei hjem fra mikroplassn vår ved fjorden, stakk vi innom den lokale kafèen. Der bestilte vi Cæsarsalat, og den var god. Lekkert presentert på fatet var den også.
Vel tilbake i leiligheten ble det etter hvert tid for middag. Vi hadde med oss en del grønnsaksrester hjem. Greit å bruke dem, tenkte jeg. En halv søtpotet, to gulrøtter, litt broccoli, hodekål og rødløk. I fryseren «fant» jeg en pakke soddboller. Det ble til ei smaksrik, sunn og god suppe. Servert med grovt flatbrød og smør til ble det en fullverdig middag for oss to.
Det blåser og blåser, natt og dag. Ser ut som det endelig vil avta i løpet av dagen, heldigvis. Kan ikke huske at vi har hatt vedvarende, sterk vind over så lang tid tidligere. Sola har vist seg daglig, og vi har ikke hatt nedbør. Noe som gjør at det er tørt og skogbrannfare mange steder nå. I går formiddag kledde vi oss for tur med sekk, matpakke og kakao. Etter vel en times gange fant vi, etter litt letingen en fin rasteplass i skogkanten i ly for vinden. Store deler av turen gikk i åpent lende i sjøkanten. Vi møter alltid mange syklister på våre turer. I går gikk alle, med unntak av to, på bena. Tungt å sykle i sterke vindkast. Siste del av turen gikk gjennom skogen, på en rolig sti.
Godt å kose seg innendørs resten av dagen. Tv, strikking, lesing og etter hvert middag. Søndagens meny besto av vårruller m/kokt ris samt råkost av rødbeter og gulrot. Blandet også litt sesamfrø og hakkede hasselnøtter i råkosten. Smakfullt og godt, og ikke minst sunt.
Nå nyter vi en siste frokoststund på sommerplassen for denne gang. Nitimen og kryssord som godt følge.
I fjor høst samlet jeg frø fra alle sommerplantene våre, samt noen fra naboens. Det er første gang jeg prøver dette. Ringblomst, erteblomst, petunia, blomkarse og asters m.m. ble sådd i går. Blir spennende å følge med på i tida som kommer.
Vårens løkplanter er ekstra billige nå. Vi kjøpte perleblomster og påskeliljer på Felleskjøpet. Disse er plantet ned ute, og kommer forhåpentligvis tilbake igjen neste år.
Vinden er fortsatt tilstede i fullt monn, natt som dag. Å sitte ute blir fort kaldt, men å kle seg godt og gå en tur er deilig. På vår tur i går oppdaget vi at elementer til ei dagsturhytte er ankommet plassen. Den skal settes opp på en vakkert sted i skogkanten, nær sjøen ikke langt unna her. Fuglebadet er satt ut. Mest til pynt må, men fint for fuglene når det blir varmere i været. Kveldene er fortsatt mørke, og solcellelampene våre lyser fint opp rundt hytta.
Mye sol og sterk vind i Trønderlag for tida. Fikk gjort litt hagearbeid på sommerplassen på torsdag. I går blåste det så mye at det var utrivelig å holde på ute. Vi bestemte oss derfor for ta en tur til Levanger. Vakker vårstemning i byen. Etter litt småhandel og lunsj på Sabrura (sushi), ble det tid for litt sigthsseing. Lufta er så klar og fin nå på våren, og naturens farger føles ekstra skarpe. Vinden var hjertelig til stede i byen også, så det var godt å komme tilbake til bilen etter en liten rundtur.
I fjor høst samlet jeg frø fra mange planter. Både fra hagen vår og fra naboens hage. Disse har jeg tenkt å så i potter inne i dag. Blir spennende å følge med på om de kommer til å spire.
Middagen i går besto av, for oss tre nye ingredienser. Grønnsaken pak choi, en slektning av kinakålen samt broccolini. Sistnevnte har vi prøvd en gang tidligere. Den tredje ingrediensen var sesamfrø. Sesamfrøene ble ristet i olje i stekepanna, før grønnsakene ble tilsatt. Det hele stekte sammen med diverse krydder ei stund, til det ble gyllent og lekkert. Sesamfrøene ga en nøtteaktig, god smak. Ikke bare smakte det godt, men disse tre ingrediensene er fulle av viktige næringsstoffer og vitaminer. Absolutt noe vi kommer til å spise mer av. Må si at bildene mine slett ikke viser maten rettferdighet, men tro meg det var veldig godt.🤗
