Dagen startet med ei kaffestund på balkongen. Oppholdsvær, vindstille og 17 grader. Det regnet heftig i natt og tidlig i morges, så lufta var frisk og god. Tenker på de som strever med tørke og skogbranner i Spania og Frankrike. Det må være forferdelig for de som bor der. Her er det heldigvis ikke tørke å bekymre seg over.
Det passet med en nærtur i dag. Med turterrenget så og si rett utenfor døra, gikk det raskt å komme seg dit. Bekken i Haugdalen var vannrik og vakker i dag. Grønnfargene i naturen er ganske intense for tida, og det blomstrer frisk langs bekken. Jeg er veldig glad i å gå tur der det er vann i nærheten. Det skaper en ekstra fin stemning. I dag ble det lunsj hjemme, på balkongen etter turen. Ble ikke sittende så lenge. Litt vindtrekk og manglende sol bidro til at vi trakk innendørs.
Tur langs Ladestien og i Ringve Botaniske hage i dag. Litt yr i lufta til å begynne med, men etter hvert ble det oppholdsvær og fin temperatur, 18-20 grader. Lade er vårt barndoms rike her i Trondheim. Selv om mye er forandret siden vi bodde der, er det alltid fint å komme tilbake og minnes unge dager. Sola hilste på ei kort stund, før den gjemte seg godt igjen. Det er trivelig å se at mange tar turen ut med familie, eller alene også på dager som dette. Ringvebukta, med den fine gressletta var tom for badegjester i dag. I strandkanten derimot, lekte barn med bøtter og spader m.m., sammen foreldre eller besteforeldre.
I botanisk hage var det, som alltid mye å beundre og betrakte. Det store treet jeg sitter under, er et lønnetre fra Asia. Nytt for oss var røde vannliljer. Traff noen kjente i parken, som fortalte at de er sjeldne. Akkurat disse plantene kommer fra et «hemmelig» vann lenger nord i fylket, kunne de fortelle. Den ene damen var kjent i området der, og visste om dette vannet. Vakre var de i alle fall.
I går ble det en fin hjemmedag, med flere soltimer på balkongen. I morges var gråværet tilbake. 15 grader, vindstille og litt duskregn. Hva skal vi finne på? Hva med en ny bytur? Der er det alltid noe å gjøre, uansett vær. Så da ble det sånn. Vi hadde faktisk et par nye ærend også, som ble glemt sist vi var i der. Veldig mange turister i byen i dag. Det viste seg at et stort cruiseskip var på besøk, med over 4000 passasjerer. Utenfor Nidarosdomen sto de i puljer og ventet på omvisning med guide.
Vi tok oss tid til et lite besøk i Vår Frue kirke. Jeg tente et lys for nære og kjære vi har mistet. Denne kirka er åpen hver dag, og her har de kjøkken der frivillige og Kirkens Bymisjon lager gratis mat til de som trenger det. Da vi var der var det lunsj på gang, med burger og salat. Det så riktig godt ut. Mange satt allerede rundt bordene og ventet. Utenfor kirka var det fyr i bålpanna og stoler var plassert i en ring rundt. Der er det mange som samler seg for litt varme, en prat og en kopp kaffe året rundt.
Lenger nede i byen så vi en mann som lå urørlig på brosteinen nede ved kanalen. Vi kan jo ikke bare gå forbi og late som ingenting, tenkte vi. Mannen min gikk bort til han og spurte om han hadde det bra. Han måtte gjenta spørsmålet et par ganger, før mannen reagerte. Han satte seg hastig opp, og skjelte oss ut med en tirade av høylytte kraftuttrykk. Vi trakk oss rolig unna. Så våknet tydeligvis mannen til, og fikk tenkt seg om. Han var tydelig beruset. Nå takket han oss for at vi vekket han, og beklaget oppførselen sin. Jeg skjønner at dere ville hjelpe meg og det var ikke bra at jeg lå der sa han, før han ønsket oss en god dag og ruslet videre oppover i byen. Han er nok vant til å bli kjeftet på, og jaget bort fra steder. Angrep er det beste forsvar var kanskje hans umiddelbare reaksjon. Det er godt at det finnes steder som Vår Frue Kirke, for sårbare sjeler som han. Der er det mulig å legge seg ned på en kirkebenk å sove ei stund også.
Utenfor Brittania var det god plass ved uteserveringen. Litt for kaldt å sitte der i dag. Nå i kveld er sola kommet tilbake over byen vår igjen. For oss ble det kaffepause på ærverdige Bristol konditori i Dronningens gate.
Fint ved Nidelva og i Ravnkloa på en gråværsdag også. Koselig å være turist i egen by. Fortsatt har vi områder vi ikke har besøkt på lenge. Skal ikke se bort fra at vi tar en tur igjen snart,
I dag er det 15 år siden terrorangrepet på Utøya og i regjeringskvartalet. Det ble markert her i Trondheim med en vandring/rosetog fra Cicignons plass til Vår Frue kirke. I parken ved kirka er monumentet, til minne om 22.juli 2011 plassert. Det kom etter hvert ganske mange for å være med på markeringen. Det var taler, appeller, utdeling av minnestipend, musikalsk innslag og et danseinnslag. En fin markering av dagen her i byen.
Bra vær i dag, men slett ikke varmt. Byen er i år også vakkert pyntet, med fine blomster rundt omkring. For oss ble det lunsj i dag, i form av hvert vårt smørbrød, i Hornemannsgården. Her serveres det god mat, til snille priser. Den ærverdige gamle trebygningen disponeres ellers av byens pensjonister. Du ser litt av bygningen på øverste bilde til venstre under her. Duer og måker er det rikelig av i byens sentrum.
Stiftgårdsparken, med sin fontene og blomsterprakt er alltid vakker. Den flotte trefiguren sto utenfor en motebutikk.
Vi hadde noen ærender i dag, og plutselig hadde det gått en par-tre timer. Derfor ble det nok et kafèbesøk. Denne gang på Mormors Stuer. Solskinnsbolle og kaffe. Største bollen jeg har fått servert. Den var veldig god, men jeg måtte faktisk legge igjen en liten bit.
Olav Tryggvasson vokter over byen fra sin sokkel, midt på Torvet. En innholdsrik og fin dag i byen for oss to.
Grå dager kan også være fine. Det har regnet lett i natt. Nå er det oppholdsvær, grått og vindstille. Den kalde vinden fra nordvest er borte. I går morges var det 10 grader og sol. I dag 14 grader og overskyet. Steget enda en grad eller to nå. Fint å sitte ute, med jakke på. Godt å slippe den kalde vinden. Sokkene, jeg begynte på for ei stund siden er endelig ferdige.
Siste økt på beisinga av rekkverk og vegger rundt terrassen i dag. Dette har vært en fin sommeraktivitet for mannen i huset. Et par timer om dagen. Med to strøk og mange meter vegg og rekkverk, har han hatt arbeid ei god stund.
Ei moden jordbær i dag. Har, som nevnt tidligere kun to planter.
Av litt forskjellige årsaker kom vi sent i gang med sykkelsesongen i år. Men, bedre sent enn aldri. Perfekt sykkelvær i dag. 18-20 grader, sol og lite vind. Med termos og matpakke i sykkelveska dro vi avgårde langs Frostastien. De første vi møtte på vår vei, var en flokk med trivelige geiter. De ville gjerne hilse på oss. Vi har en favorittplass, der vi liker å ta lunsjpause. Grunneieren har lagt til rette med koselige sitteplasser rundt et par naust ved sjøen. Veldig koselig.
Vi syklet langs, og midt mellom grønnsaksåkre av mange slag. Noen steder var de i gang med andre runde med avling for sesongen. Det har vært lite nedbør den siste tida, så vanningsanleggene var i full drift flere steder. Vi sykler fortsatt på manuelle “trampsykler.” Stort sett de eneste etter hvert. Pensjonister (og andre) durer forbi oss på sine elsykler. Snart blir vi en kuriositet. Vi er sta, og holder ut så lenge vi kan. Syklene var nye i 2024, så de holder lenge.
I år har vi hatt en forholdsvis kald sommer, med få soldager og varme. I morges var det 10 grader her, men sol fra klar himmel. Sitter ute med pledd rundt meg, strikking og kaffe. Kom på at jeg skulle se på bilder, fra samme dato i fjor og året før.
En liten hetebølge gikk over Midt Norge i slutten av juli i fjor. Temperaturer på 30(+/-) over en lengre sammenhengene periode. På denne datoen gikk jeg ettermiddagstur i godværet, med naboer. Avkjøling innendørs, med vifte på var også nødvendig om kvelden.
I 2024 var vi på sykkeltur i varmt og deilig sommervær. Solseilet var kommet opp på terrassen, for å gi litt ekstra skygge. Når varmen først kommer, er sommeren nydelig her hos oss. I juli er kveldene også fortsatt lyse og fine.
Vi har en fin dag i vente nå også, bare sola får litt fart på temperaturen her. Så får tankene på regnet, som er meldt fra i morra skyves unna litt til.
En fin, solrik dag ble avsluttet med en kveldstur i nærområdet her på campingen. Somergjestene (sauene) ville gjerne hilse på oss. To store og fire små, som snart er like store som mødrene.
Lilla blomster er ekstra vakre i kveldsola.
Til middag i dag ble det fiskeburgere servert med bacon, gode lokale grønnsaker, potetbåter og aioli. Broccolien var riktig nok ikke fra Frosta, men norsk var den. Vi satt ute og spiste i godværet.
I dag skinner sola på oss i Trønderlag. En kald trekk fra nordvest gjør at gradene er ganske beskjedne. I ly for trekken er det deilig, og vi suger til oss det vi kan. I solveggen med en is, eller i aktivitet i hagen, med jakke på. Herlig!
Og humla suser i dag, i flertall. Det har vært lite insekter hittil i år. Derfor er det godt å se at de er her nå. Mikrohagen leverer mikromengder med spiselige saker, men alle monner drar. Plukket inn “all” rabarbraen i dag. De er små og ganske tynne. Det er første året med målbar avling. Tenkte at planten vil få kraft til å vokse og produsere mer, om jeg høstet alt nå. Gressløk plukkes fortløpende. Klippet den opp og blandet med basilikum denne gangen. Godt i salater m.m.
To jorbærplanter gir ingen dessert, men ei og annen bær til å spise rett fra planten. Solbærtreet, vi plantet i fjor kommer med litt bær det også i år. Morgendagen meldes å bli like fin, eller bedre. Det ser vi fram til.
Været i dag passet godt for en tur til Stiklestad, 13 grader, overskyet og vindstille.
Vannliljene er i ferd med å blomstre i flere vann vi passerte på veien dit. Etter som det nærmet seg lunsjtid, tok vi først en stopp på Levanger for å spise Sushi hos Sabrura. Der smaker maten alltid utmerket.
Prøvene til Olsokspelet, om Heilag Olav var i gang på Stiklestad. Vi fikk med oss litt av det, samtidig som vi prøvesatt de nye stolene i amfiet. De var riktig så gode å sitte i. Tidligere har det vært trebenker, uten ryggstøtte. Litt av en oppgradering.
Vi ruslet mest rundt på egen hånd, men fikk med oss en runde med guide i det flotte langhuset.
Besøket ble avsluttet med kaffe og kanelsnurr ute på tunet foran det ærverdige bygget fra 1783, der kafèen befinner seg.
Må ta med at vi så Spelet på Stiklestad, så langt tilbake som i 1971. Gisle Straume som kong Olav og Sissel Ryen som Gudrun. En stor opplevelse var det.
