«Sauer er ålreite dyr» Dette uttrykket ble kjent over hele landet på åttitallet. Liv Finstad fra RV (Rødt) brukte det i en debatt på NRK, da hun forsvarte RV’s landbrukspolitikk. Jeg husker debatten godt.
Akvarellen med sauene henger på stueveggen hos oss. Bildet er malt av en lokal kunstner, Marit Relling. Etter at jeg begynte å spinne eget garn, har jeg fått et spesielt forhold til ull og sauer. De er virkelig «ålreite dyr.» Det finnes så mange raser, med helt forskjellig utseende og ulltyper. Utrolig spennende. Ull er også i høyeste grad miljøvennlig. Bare se her:
I går ettermiddag hadde vi 11-åringen på trivelig besøk. Hun er glad i alle typer spill. Denne gangen koste vi oss med Idiot og Yatzy. Det ble mye latter og moro. Vinnerlykken var ganske jevnt fordelt i går. Poengsummene ble først regnet sammen med hoderegning. Deretter kontrollsjekket hun dem med kalkulator. Bra læring begge deler. Jeg stekte vafler til kaffen. Noe som alltid er populært. Vaffelhaugen forsvant raskt. Gårsdagen ble innholdsrik og fin på alle måter. Onsdagen ligger foran meg, uten noen avtaler eller planer. Jeg kan fylle den med det jeg har lyst til. Heldige meg. Vi har fortsatt kalde netter i Trøndelag. Is på rekkverket på balkongen også i morges.
Så rart det er å våkne en tidlig tidlig morgen før åsene er åser og trærne er blitt trær
Det hemmelige under som også heter våren har ennå ikke rukket å ta på sine klær
Ja, tenk det. Ei god treningsøkt ble det i dag. Treningssenteret befinner seg i bygget du ser utenfor vinduet på første bilde. Ikke lange veien dit. Det var godt å komme i gang igjen. Tok det litt rolig, men var både svett og varm da jeg var ferdig etter en time. En god dusj og en enkel lunsj med knekkebrød og te, smakte godt da jeg kom hjem. Sola skinner så fint i stua vår i dag også, men det er kaldt om natta. Frostroser på rekkverket rundt balkongen i morges. Ser ut til å bli den siste godværsdagen på ei stund. Får nyte det så lenge det varer.
Den fine, solfylte søndagen ved fjorden i går ga meg arbeidslyst. Det ble, som jeg fortalte om i gårsdagens innlegg bæring av stein, bøtter med sand og tunge stokker. Så langt så bra. Men….i dag kom «straffen». Elendig form med hodepine og vondt i nakke, armer og rygg. Lærer nå aldri heller. Har i lange perioder vært flink til å trene styrke og utholdenhet på treningssenteret, som er nærmeste nabo. Det har jeg ikke gjort på flere måneder nå. Jeg har holdt meg i form ved å gå turer, og gjøre øvelser hjemme. Går alltid trappa til og fra 4. etg. der vi bor. Tar kun heisen hvis jeg har mer enn to poser å bære. Bra nok, tenkte jeg. Innerst inne vet jeg at jeg burde gjøre begge deler. I de gode treningsperiodene på senteret kjenner jeg jo at kroppen responderer positivt, og at formen blir bedre og bedre etter hvert som ukene går. Dette til tross, jeg har altså ikke hatt viljestyrke til å gå på trening tre ganger i uka. Forstå det den som vil. Det burde jo være enkelt, når jeg vet at det kun gjør meg godt. Å sitte her i godstolen, se på strikketøyet uten å være i stand til å strikke ei maske er trasig. I hvert fall når jeg vet at skylda helt og holdent er min egen. I morra blir det trening på senteret igjen. Det er lov å være optimist.
Som bildet viser (arkivbilde), har jeg nok treningsklær for ei treningsøkt eller to. Jeg har altså ingen unnskyldning for å la være.
Søndagen har vi tilbrakt på naustplassen vår. Første tur dit i år. Nytt flagg ble «krympet» i dag. Det gamle var både falmet og frynsete i kantene. En del vind tidlig på dagen gjorde at flagget virkelig fikk en god start. Vi har hatt en del stormer etter jul. Litt rot og rask hadde de lagt igjen i fjæra og rundt naustet. Ikke mer enn at det var overkommelig for oss to å rydde det meste i løpet av noen timer. Noe må vi jo ha å holde på med når vi er der. Flytte trestammer, stokker og steiner. Fylle på sand på stien ned til sjøen og klippe busker og trær. Ved til bålpanna har vi i alle fall rikelig av. Rekved nok langs hele fjæra. I dag ble det enkel bevertning. Ganske kaldt, så det var ikke dagen for store kulinariske krumspring. Det får vente til varmere dager. En papptallerken kan brukes til så mangt, for eksempel som solskjerm. Fungerte helt supert i dag. Et stort tre, som har tatt mye av sola for oss i mange år, hadde veltet i løpet av vinteren. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå får vi mye mer lys og sol på plassen vår. Gleder oss allerede til neste tur dit.
Heldigvis er det andre som har klippet sauen. Resten av prosessen der i mot, den gjør jeg selv. Nyvasket hvit ul fra fra rasen Suffolk. I dag tok jeg fram (ull jeg har vasket tidligere), håndkarder og en håndtein til å spinne med. Ettermiddagens siste solstråler lyste på arbeidet da jeg satte i gang. Dette er en tidkrevende prosess, men utrolig tilfredsstillende å holde på med. Det skal flere arbeidsøkter til for å produsere nok garn til for eksempel et par sokker. Her er tålmodighet en viktig faktor. Fortsettelse kommer i et senere innlegg.
Jeg kan se tilbake på et liv der jeg har vært aktiv i fagforeningslivet og som tillitsvalgt. Opptatt av frivillig arbeid, kvinner og barns rettigheter og alt som ellers skjer i verden. I går var det 8. mars, det gir rom for ettertanke. Mer enn nok saker å kjempe for fortsatt, selv om kampsakene har forandret seg med årene. Lik lønn for likt arbeid sto fram som en frontsak den gang jeg var aktiv. I bedriften, der jeg jobbet på 80-90 tallet var kun mannfolka organisert i fagforeninger. Vi fikk også etter hvert organisert kvinnene. Som tillitsvalgt sto jeg på for å få våre kvinner oppover på lønnsstigen. Det var et stort gap mellom menn og kvinner, og lik lønn for likt arbeid. Arbeidet bar snart frukter. Da seieren var et faktum fikk jeg klar beskjed fra sjefen om at dette lønnshoppet ville vi fått uansett. Det hadde ingenting med meg og fagforeninga å gjøre!! Samme for meg, vi fikk gjennomslag for saken vår. Det var det viktigste. Det var stor avstand mellom oss vanlige ansatte og flere av sjefene i denne bedriften. De satt stort sett bak lukkede kontordører, og dro til og fra møter. Det som skjedde i etterkant var ganske fornøyelig. Den aktuelle sjefen hadde aldri slått av en prat med meg om noe som helst. Vi hilste på hverandre i gangen, og det var det. I tida som fulgte kom han flere ganger inn på kontoret mitt. Han satte seg ned og ville prate om felles kjente, molteturer på fjellet med mer. Hva skal jeg tolke ut av det? Jeg tror han innerst inne hadde respekt for den jobben jeg gjorde som tillitsvalgt. Dette var hans måte å vise det på.
Vi er heldige å ha to barnebarn. I går fylte eldstemann 20 år. Hvor ble tida av! Han er blitt en kjekk ung mann, med mange venner og har klart seg godt i livet så langt. Det er ingen selvfølge. Yngstejenta på 11 år, har også mange venner og interesser og ser ut til å ha det fint i sitt liv. Vi bor i samme bygd, og har alltid tilbrakt mye tid sammen med dem. Noe vi har satt stor pris på. Nå ser vi dem ikke like ofte, og det er naturlig. De blir selvstendige og lever sine liv. Uansett er de daglig i våre tanker, og vi bruker flittig Snapchat for å holde kontakten med dem når vi ikke har sett dem på ei stund. Fortsatt får vi en god bamseklem så snart de er innenfor døra. Det samme gjentas før de drar.
Jeg har ikke strikket så mange større plagg til meg selv gjennom årene. Har begynt på en genser nå, eller kanskje blir det jakke? Brukt maskeantallet fra et jakkemønster jeg har. Garnlageret trenger slanking, så bruker av det jeg har der. Kjekt å ha en ulljakke/genser på bobilturer blant annet. Jeg er veldig varm, så har valgt et garn som ikke er så tjukt.
Å lage egne mønster er morsomt. Jeg er langt fra noen ekspert, men synes det er inspirerende å lage noe selv. Barnevottene på bildet laget jeg mønsteret til for noen år siden. Fant igjen bildet nå, og fikk lyst til å vise det her. Ofte starter jeg å strikke, så blir mønsteret til underveis. Andre ganger tegner jeg et diagram først. Dette mønsteret fikk navnet Nidaros. Ble inspirert etter et besøk i Nidarosdomen.
Settet til babydukka er det også ei stund siden jeg laget. Med heklede sko til ble det ganske søtt, synes jeg.
Ovnsstekt eller pannestekt ørret/laks. Servert med poteter, grønnsaker, agurksalat, rømme og tyttebær. Grønnsakene kan variere litt. Gulrota er alltid med, og ofte også broccoli. Alle i vår familie, ung som gammel liker denne retten. Bon apetit!
