Etter påske starter årets bobilsesong. Vi gleder oss stort til å hente hjem bilen fra vinterlagring. Å dra på tur med bobilen kan sammenlignes med å dra på hytta, tror jeg. Kjenner mange som har hytte, og de forteller at det gir en spesiell god følelse i kroppen å komme dit. Du slapper av og roer ned på en god måte. Er til stede i nuet, og nyter hver time. Hodet fylles med positivitet og gode tanker. Godvær eller regn. Det spiller ingen rolle. Fint er det uansett. Vi har med klær for all slags vær. Som trøndere vet vi at været kan forandre seg på et øyeblikk. Det er vi forberedt på. Om været er for dårlig til å være ute i, er det nok å finne på inne. Lese ei god bok, strikke, spille kort og høre på radio. Vi får inn TV-signaler på de fleste steder også, med vår lille takantenne. Holder oss ellers oppdatert på det som skjer i verden, via nettbrett og mobiler. I den lille bybobilen på 6 meter finnes alt vi har behov for, i liten målestokk. Ikke en cm for mye plass, men akkurat nok. Alt har sin faste plass. Vi startet med en stor bobil for 10 år siden. Den var super å bo i, men ikke så enkel å kjøre med over alt. I 2017 byttet vi til bybobil. Det har vi ikke angret på. Vår lille Marta kommer fram på smale veier, både på fjellet og i lavlandet. I bynære strøk er det også enklere å kjøre med en mindre bil. To sammenleggbare sykler har vi med i bagasjerommet, eller garasjen som vi kaller det. Enkle sykler, kjøpt i 2014. De har vi brukt mye. Ikke var de dyre heller. Manuelle sykler, med tre gir. Vi er heldige og har mye å glede oss til i tida som kommer.
En handletur med besøk i diverse butikker i dag. Vi kom hjem med et nytt bord til lesehjørnet. Det «gamle» er blitt blomsterbord. Medaljer og pokal til de som finner flest «narreegg» rundt hytta i påska og krimbøker til mannen i huset. Påskeplanter, knapper til genseren (som kanskje blir jakke), nye filter til luftrenseren, nye tannglass og ei klerulle. Fikk handlet alt vi hadde på lista. Vi trodde vi hadde kjøpt gule påskeliljer til balkongen, men det viser seg at det er hvite. Fine er/blir de uansett. Må nok ta inn krukka om natta. Det er flere kuldegrader nattestid her fortsatt. Møtte en av naboene utenfor, da vi kom hjem. Hun fortalte at de to lokale matbutikkene var tomme for egg. Den ene skulle få ny forsyning i løpet av dagen, så hun var på vei for sjekke eggbeholdningen igjen. Vi har 13 egg i kjøleskapet, ser jeg. Det holder for oss ei stund. Trenger ikke haste avgårde til butikken vi. Spiser ikke egg til frokost hver dag i påska, eller resten av året her i huset.
Våren er definitivt til stede hos oss. Spørsmålet er om vi våger å stole på at den er er for godt? Av erfaring vet vi at denne årstida kan by på det meste av vær. Plutselig laver snøen ned igjen. Det har skjedd helt fram til slutten av april flere ganger. Nå passer vi på å få mest mulig ut av de fine dagene. I dag gikk jeg en tur langs Sentrumsrunden, som stien heter. På de mest skyggefulle stedene var det fortsatt is på stien, men jeg kom meg greit forbi. Fuglekvitter og bekkesus var i høyeste grad også til stede på runden min. Lyder som kun bringer lykke og glede. Etter turen møtte jeg noen damer til en trivelig stund, med god kaffe og fersk bakst på det lokale bakeriet bygda vår. En god torsdag, så langt.
Hva vil du ha til middag i dag, spurte jeg. Fiskepinner fikk jeg til svar. Ok, da blir det fiskepinner. For å piffe opp en enkel hovedrett, laget jeg en forrett. Om sommeren er dette en en liten rett vi bruker en del. Ikke noe i veien for å lage den på en halvgrå onsdag i mars heller. Tomatskiver, mozarella, vårløk, olivenolje og estragon. Litt pepper, salt og hvitløkpulver er heller ikke så dumt å tilsette. Bruker det jeg har tilgjengelig. Servert på de gamle blå asjettene ble det riktig lekkert og godt. Fiskepinnene ble stekt med vårløk og soltørkede tomater, samt diverse krydder. Fersk broccoli, gulrøtter, kokte poteter og litt rømme som tilbehør. Gode grønnsaker og fine farger bidro til å gi fiskepinnene et lite løft, og mett ble vi i dag også.
I 2011 laget jeg dette luemønsteret og strikket to luer, som jeg solgte. Fant det igjen på en gammel ekstern disk i går. Kanskje en idè å strikke seg ei ny lue snart? Det er jo VM på ski i Trondheim til neste år. Mye gjemt og glemt som dukker opp når jeg søker gjennom den gamle “disken”. I flere år deltok jeg på ei håndverksmesse i bygda her. Det var i hovedsak strikkevarer jeg solgte, men av og til andre ting også. I noen år drev jeg med dekorering av kopper og glass. Spesielt var jeg glad i å male fugler. Det var spennende å forsøke å gjenskape fuglene så realistisk som mulig. Jeg malte på frihånd, etter bilder i fuglebøker. Noen ganger lyktes jeg bedre enn andre. Vandrefalken ble jeg ganske fornøyd med. Beholdt ingen kopper selv, men fint å ha minnene på bilder.
På en av våre mange turer til Frosta og Tautra fikk vi med oss en vakker opplevelse. På vei til fugletårnet på Tautra passerer vi gjennom et område med hester. Området er inngjerdet, med en smal gangvei mellom to hegner. Midt inne i skogen står det en flokk med hester og beiter. Ei hoppe står helt urørlig ved sitt lille føll, som sover tungt og godt. Hun lar seg ikke påvirke av oss. De andre hestene drar videre, og forsvinner ut av syne for oss. Hoppa blir stående ved føllet. Vi tar hensyn og er stille og rolige, når vi passerer. På tilbaketuren, etter besøket i fugletårnet står fortsatt hoppen der. Føllet er i ferd med å våkne. Moren står tålmodig og venter til han/hun kommer seg på beina. Så er det tid for et måltid med god melk fra mamma, før de sammen rusler av gårde for å møte resten av flokken. En vakker opplevelse, som vi sent glemmer.
Ja, snart er det tid for å hente fram eskene med påskepynt. Vi har gule plastkasser med lokk for påskepynt, og tilsvarende røde for julepynt. Nå står de pent stablet i kjellerboden. Har ikke mer enn to kasser med påskestæsj. Langt flere med julepynt. Hønsene på bildet strikket jeg for flere år siden. De ga jeg bort. Kom over disse bildene i kveld, og fant ut at jeg kunne tenke meg ei strikka høne selv også. Kanskje jeg må “hive meg rundt” å få strikka ei før helga? Må tenke på det til i morra.
Den lille kjøkkenskriveren på bildet under feiret 20-årsdag på lørdag. Vårt eldste barnebarn. Synes ikke det er lenge siden han var som på bildet. Veldig glad i å hjelpe farmor på kjøkkenet. Jeg lot han få ganske mye frihet, og med god veiledning og “litt” hjelp fikk han til mye fra tidlig alder. Her er det pannekakerøre på gang. Koselige minner å ha i dag.
Bildet under er fra påska i fjor. Blomsterkasser, bord og stoler var pakket ut før påske. I år står de fortsatt innpakket på balkongen. Det er snøfritt her nå. Sol om dagen, men kaldt om nettene. Hvis det ikke kommer nedbør før helga, er det sjanse for at det kan bli påskekos på balkongen i år også.
Gårsdagen ble hektisk og morsom. Den planlagte feiringen av jubilantene (20/50) gikk som forventet. Først tok vi dem med på bowling med pizza. Deretter fortsatte vi hjem hit til kaffe, kaker og gaver. Resten av kvelden gikk med til quiz med variert tema, tilpasset alder fra 11 til 70. Alle virket fornøyde og glade etter en ettermiddag og kveld med variert innhold. I dag blir det en rolig dag i heimen. Godstolen, strikking, skisport på tv og plass til å la tankene flyte. Det siste er jeg god til. Forsvinne inn i min egen tankverden. En tur i fint, kaldt marsvær blir det også plass til etter hvert. Utover det er dagen uten planer.
I dag blir det feiring av både barn og barnebarn som har hatt runddager. Som seg hør og bør må det bakes litt til store anledninger. Ei bløtkake med gelèlokk er snart klar. Den tradisjonelle sjokoladekaka jeg har bakt til alle bursdager, så lenge jeg kan huske må også være med. Hvor vi skal feire er hemmelig for jubilantene, så jeg kan ikke røpe mer her. Ønsker alle en fin lørdag.
Pop up med Vebjørn Sand står det på skiltet utenfor. Inne møter vi Aune Sand, som smilende tar i mot oss. Han forteller litt om bildene til Vebjørn, og bakgrunnen for de forskjellige motivene han har valgt. Veldig interessante historier. Han forteller også litt løst og fast om barndom og oppvekst m.m. Humoristisk, men med et alvor bak. Marianne Aulie har også bilder med på utstillingen. Vi får med oss litt av historien bak dem også. I tillegg bidrar Vebjørn og Aunes far med bilder på utstillingen. Aune avslutter vårt besøk med å deklamere et av sine egne kjærlighetsdikt for oss. Vakkert og fint. Han er en varm og fin person, som byr på seg selv. Utstillingen varer til søndag, og i morgen kommer visstnok Vebjørn også. Jeg er glad for at jeg tok turen innom. Kanskje rekker jeg et besøk til før helga er over?
