Det er flere av dere som lager så mye fint og morsomt med Paint. Jeg prøvde det for flere å siden, men nå ble jeg inspirert til å prøve igjen. Til daglig bruker jeg en Ipad Mini. På den har jeg ikke Paint. Skjermen er uansatt for liten til at jeg ville få til å tegne noe der. Min gamle laptop kom derfor frem “fra glemselen” i ettermiddag. Etter å ha oppdatert den, fikk jeg en fin versjon av Paint. Mitt første naive, og vaklende forsøk på et påskemotiv ble det du ser under. Stort rom for forbedring, men morsomt hadde jeg det underveis. Snakk om å bli som barn igjen. Med “malerpenselen” jeg valgte ser det nesten ut som bildet er laget av garn.
Palmelørdag med lite vind og flere besøk av sola. Gule og blågrønne egg til frokost. Må være påskeharen som har bidratt med dem? Merkelig i seg selv at haren legger egg, men hva vet jeg? Fuglene er ivrig tilstede på matstasjonen i treet. Lavskrika var den største som kom i går. Nydelig fugl. Det ble flere timer med uteliv i løpet av dagen, inkludert klargjøring av ved. Godt å få brukt kroppen litt, i fravær av skigåing. Påskequiz, kortspill og andre aktiviteter bidro til å gjøre ettermiddagen og kvelden god for alle. Hjemmelaget pizza, med frisk salat til ble middagen i går. Fullmånen dukket opp i horisonten, og ga oss en vakker avslutning på kvelden.
Denne helga ble det hyttetur i høyere strøk, og samvær med familie på oss. Alltid fint det. For lite snø til skigåing her. Det gjør ingen ting. Denne frua har delvis lagt skiene på hylla. Har dem fortsatt, med de har ikke vært i bruk på ei god stund. I går, da vi ankom var det gråvær og regn. Det inspirerte til innekos. Yngste familiemedlem ønsket seg taco til middag, og sånn ble det. Etter hvert kom brettspill og kortstokk fram, og kvelden raste avsted i hyggelig lag. Så får vi se hva lørdagen bringer. Kaffen er allerede klar. Vi to eldste er tidlig oppe, som vanlig. Ingen forstyrrende lyder her på fjellet. I i treet utenfor vinduet er det livlig aktivitet. Matstasjonene er godt besøkt av en stor variasjon av småfugler. Her, såpass høyt over havet er det andre arter å se enn i lavlandet der vi bor. Trivelig å følge med på, men vanskelig å ta gode bilder av. På bildet her ser du kun dompap. Skal forsøke å ta bedre bilder i dag.
Ja da, kaka ble vellykket den. Enkel oppskrift og alltid bra resultat, som nevnt i forrige innlegg. Med sin gyllengule farge passer den bra nå til påske. Fin å putte i fryseren i mindre porsjoner om nødvendig. Yngste sønn kom innom til kaffe i kveld, og påskekaka måtte selvfølgelig prøvesmakes med krem til. Sparsomt med krem, tenker du kanskje? Riktig det. Fatet mitt dette, og jeg er ikke så glad i krem. «Litt» rausere kremporsjoner hos de andre to. Her kommer oppskrifta på denne enkle formkaka
150 gr smør smeltes 3 egg og 2 dl farin piskes til eggedosis 2 1/2 dl hvetemel 1 ts bakepulver Avkjøl smøret litt før det blandes i røra. Denne porsjonen passer til en rund form. Jeg laget dobbel porsjon i langpanne i dag.
Strøs med hakkede mandler og stekes ved 180 grader (170 grader med varmluft) i ca 1/2 time
..og blottet for høydeskrekk må de være, som har jobben som kranførere. Ble en tur i formiddag også. Ufyselig vær, men vi har både ullklær, regnklær og støvler. Det var kun tre grader da vi gikk ut. En frisk tur kan jeg trygt si det ble på oss i dag. Spent på ettermiddagsværet, for det er meldt store nedbørsmengder og sterke vindkast. Enn så lenge er det innenfor normalen. Tenker mer på de som bor mer værutsatt til enn oss. Været til tross, det jobbes med å gjøre grøntområdene rundt sentrum fine etter vinteren. Det er et sikkert vårtegn, i mangel på andre bevis på at våren er her. Har på planen å bake ei skuffkake i ettermiddag. Det blir solskinnskake denne gangen. Kunne ikke bli annet enn SOLSKINNSKAKE på en slik dag. Enkel, god og umulig å mislykkes med. I tillegg er den saftig og god. Kjekt å ha litt hjemmebakt til påske. Ingen i nærfamilien her som takker nei til kake(r) til kaffen.
På midten av 80-tallet ble jeg arbeidsledig en periode. Heldigvis bare noen måneder. Det var likevel nok tid til mye ettertanke. Jeg var fortsatt ung, og følte mismotet sige inn til tider. I dag fant jeg igjen et dikt jeg skrev den gangen. Det beskriver godt følelsene som fylte meg da. Vil gjerne få med at jeg er utrolig takknemlig for at jeg bor i et land som Norge, med det trygdesystemet vi har her.
Å tjene egne penger er ikke meg forunt lenger. Vi blir flere og flere som ingen jobb har mere. Står her i en endeløs kø, for å be om penger til daglig brød. Så kommer det hersens utbetalingskortet, og minner meg på at jobben er borte. Visst er jeg glad for pengene jeg får, uten dem hadde det blitt magre kår. Snart er min ungdoms tid forbi, her sitter jeg og har alt å gi. Ungdommens bevisste framtidsmål, glir lenger unna som tida går. Energien svinner og dagene rinner, og jeg har kun fagre minner. Fra tiden med jobb og ærlig tjente penger. Nå er det fortid, ikke framtid lenger. Jeg sitter her og spekulerer på, er det Syse eller Gro som har skylda nå? Kan du svare, så hjelper det likevel ei. Ingen jobb kommer flyvende tilbake til meg. Så sitter jeg her da, trøtt og sur. Tror jeg legger meg ned og tar en lur. Kanskje drømmer jeg søtt om tida som var, om lønningsslipper og bedre da’r? Akk, det blir nok bare med drømmen så fager, virkeligheten er dog ganske mager. Slik svimer jeg rundt og venter på, at noen har bruk for meg igjen og!
Litt merkelig, egentlig. Skulle jo heller vært ute på tur på en slik dag. Men jeg fikk lyst til å ta et tak her hjemme i godværet. Først ble det vasking og rydding i skohjørnet i gangen. Ut med vintersko, så det ble plass til sommersko. En rask rundvask i resten av gangen ble det også. Det mest skitne vinduet på stua fikk en skikkelig vask. Du kan sikkert se på første bilde hvor grått det var. Vi bor i fjerde etasje, og dette vinduet er det eneste jeg må henge i vinduskarmen for å få til å vaske. Måtte feste skinnet/tua til kosten, for ikke å risikere at det datt i hodet på noen. Nå må det sies at vinduene blir vasket på utsida, to ganger i året av et rengjøringsbyrå. Men de kommer ikke før i mai, tror jeg. Når formiddagssola skinte på vinduet i dag så det helt forferdelig ut. Gardinene ble også vasket. Bare to lengder, så ingen storjobb det. Fire sofaputetrekk ble med i vasken, og er nå og kommet på igjen. Jeg rakk en kopp kaffe på balkongen underveis i arbeidet, før sola ble borte. Friske roser på salongbordet kom på plass til slutt. Nå regner det igjen. Helt greit for meg. Jeg sitter her med godfølelsen over å ha vært effektiv i dag. Vet jo aldri når arbeidslysten melder seg igjen, eller når sola er tilbake.
I bildearkivet mitt dukket det opp aprilminner fra tidligere år. Her kan man jo få inntrykk av at det alltid er sol i april. I alle fall har vi ha hatt mange fine soldager til sammen de siste årene. Det er bildene bevis på. Hittil i år har det vært kaldt, mye gråvær og regn. Med mange dager igjen av april kan mye skje. Vi lever i håpet om vær som inspirerer til uteliv og aktiviteter. Uansett, kunsten er å få mest mulig glede ut av hver dag uavhengig av været. I dag har jeg brukt formiddagen til håndarbeidsmøte/strikkekafé med mine medsøstre i sanitetsforeningen. Tjue damer, skravlet, strikket, drakk kaffe og spiste kake. Herlig!
Akkurat som i sangen var Nidelva stille og vakker i dag. Litt kald vind var det, men elva var rolig og vakker. Bare litt mer enn et steinkast hjemmefra renner elva gjennom bygda vår. Vi valgte litt feil vei ned dit i dag. Det var veldig sølete og sleipt. La om ruta gjennom krattskog og bratt terreng, og kom frem helskinnet. Hjemturen gikk etter en litt mer behagelig rute. Nede ved elva sto det en gapahuk, der vi søkte ly for den litt ekle vinden. Matpause med kakao tok vi oss tid til der. Sola beæret oss med sitt nærvær i flere korte perioder. Det varmet godt. Fuglene i skogen ga oss flerstemt musikk med på turen, og det spirer og gror på skogbunnen. Litt mer enn hestehov dukket opp langs ruta i dag. Soppen på trestammen tror jeg heter Rødrandkjuke. Deretter årets første Hvitveis. Den gule heter Maigull. Til slutt en rød soppart jeg ikke har sett tidligere. Skarlagen Vårbeger heter den, og er en matsopp. Kjekt med Google.
I går kveld planla vi å dra til et større loppemarked i dag. Som tenkt så gjort. Det var bare det at alt for mange andre hadde tenkt samme tanken. Kjempelang kø for å komme inn, og kaldt og guffent å stå ute og vente. Vi ombestemte oss, og sendte en sms til familie ikke langt unna. Er dere hjemme, og vil dere ha besøk? Positivt svar. Så da dro vi avgårde. Turen gikk gjennom vakkert landbrukslandskap og langs fjorden. Vel fremme ble vi møtt av vertskapet, samt barn og barnebarn som også var på besøk. Vi tilbrakte noen trivelige timer sammen med dem. En stor kasserolle med risengrynsgrøt putret på komfyren da vi kom. Tre små jenter hadde ønsket at bestemor skulle lage det til dem. Og sannelig var det nok til alle oss voksne også. Det ble tid til lek og moro med barna og fine samtaler med de voksne. Kaffe og kanelsnurrer kom på bordet etter hvert, og vi koste oss både lenge og vel før vi takket for oss. En god lørdag på alle måter.
