Strikkekafé på det lokale helse- og velferdssenteret. Et samarbeidsprosjekt mellom aktivitøren og meg (sanitetsforeninga). Vi inviterte til hyggestund med garn og pinner, kaffe, kjeks og allsang. Ni kjekke damer møtte. Ikke alle var i stand til å strikke og hekle lenger, men flere kunne fortelle om et langt liv med strikking og hekling. Ei av damene fortalte at hun begynte å strikke selbuvotter da hun var ni år gammel. Den gang var det for å skaffe penger til familien. Hun leverte vottene til en lokal butikk for salg. En annen dame hadde vært en reser på å hekle sengetepper. Det siste ble ferdig til jul i fjor fortalte hun. Det sosiale felleskapet med samtaler, latter, fin musikk og allsang var like viktig som strikkinga. Synet av garn og pinner fikk fram gamle minner for de fleste.
Alle ga uttrykk for at de ville være med neste gang også, om 14 dager.
Tre karer viste også interesse for det som foregikk. Jeg inviterte dem til å sitte sammen med oss, og kanskje strikke? Nei, nei, nei…., det ville de altså ikke! De holdt seg imidlertid i nærheten, og fikk med seg det som foregikk. Kom til og med med forslag til allsangmelodier.
Gleder meg allerede til neste møte.
