Mandag bestemte vi oss ganske spontant for en tur til Røros for et par dager. Det er tre år siden vi var der sist. I mange år feiret vi påska på Røros. Vi leide hytte eller hus på forskjellige gårder i området. Etter at vi sluttet med det har vi vært der flere ganger med bobil, samt et og annet helgeopphold inn i mellom.
Mandag ettermiddag, og formiddagen i går gikk med til byvandring og litt småhandling.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En egen julebutikk, med noe for enhver smak (og lommebok) finner du også her.

Bergstadens Ziir er vakker både i dagslys og lyssatt på kveldstid. Denne kirka er visstnok Norges 4. største. Kirka sto ferdig 1784. Den har plass til 1640 personer, hele Røros sin befolkning på den tida.

I går våknet vi til nydelig vær, vindstille, sol og 4-5 grader pluss. Ettermiddagen brukte vi til  en mimretur opp på vidda. Vi kjørte til Storwartz og Olavsgruva. To av mange gamle gruveområder i Rørosområdet. Akkurat i dette området tilbrakte vi flere påskeferier. Alt som fortsatt står igjen etter at gruvedrifta ble nedlagt, er fredet. Gruvedrifta startet i 1644 og avsluttet i 1977. Å gå rundt her når det er helt snøfritt som nå, er noe helt annet enn når snøen ligger dyp over vidda. Om vinteren er det et fantastisk flott skiterreng her. På ett av bildene under, ser du de snøkledde grensefjellene mot Sverige i horisonten.

I dag våknet vi til tett tåke og et par minusgrader. Trær og andre vekster var hvite av rim, og vi måtte sannelig frem med isskrapa på frontruta for første gang i høst. Etter en liten formiddagstur til fots, var det tid for hjemturen.

Vi kjørte  et par mil i tett tåke, og helt hvite omgivelser på vei ned mot lavere strøk. Plutselig var tåka borte. Himmelen var klar og blå, og gresset grønt. Det var en merkelig opplevelse.

Turen ble avrundet med en overraskende og fin opplevelse.
I Haltdalen sto det plutselig en majestetisk reinsdyrbukk midt i veien. Det var heldigvis lite trafikk, og veistrekningen oversiktlig og fin. Vi stoppet og så på det fine dyret ei lita stund, før den fortsatte foran oss på veien et lite stykke. Den svingte snart av på en skogsvei og forsvant ut av syne for oss. Vi har aldri sett reinsdyr i området tidligere. Det finnes både villrein og tamrein i fjellene her, men denne var langt unna fjellet.