Jeg kan se tilbake på et liv der jeg har vært aktiv i fagforeningslivet og som tillitsvalgt. Opptatt av frivillig arbeid, kvinner og barns rettigheter og alt som ellers skjer i verden. I går var det 8. mars, det gir rom for ettertanke. Mer enn nok saker å kjempe for fortsatt, selv om kampsakene har forandret seg med årene. Lik lønn for likt arbeid sto fram som en frontsak den gang jeg var aktiv. I bedriften, der jeg jobbet på 80-90 tallet var kun mannfolka organisert i fagforeninger. Vi fikk også etter hvert organisert kvinnene. Som tillitsvalgt sto jeg på for å få våre kvinner oppover på lønnsstigen. Det var et stort gap mellom menn og kvinner, og lik lønn for likt arbeid. Arbeidet bar snart frukter. Da seieren var et faktum fikk jeg klar beskjed fra sjefen om at dette lønnshoppet ville vi fått uansett. Det hadde ingenting med meg og fagforeninga å gjøre!! Samme for meg, vi fikk gjennomslag for saken vår. Det var det viktigste. Det var stor avstand mellom oss vanlige ansatte og flere av sjefene i denne bedriften. De satt stort sett bak lukkede kontordører, og dro til og fra møter. Det som skjedde i etterkant var ganske fornøyelig. Den aktuelle sjefen hadde aldri slått av en prat med meg om noe som helst. Vi hilste på hverandre i gangen, og det var det. I tida som fulgte kom han flere ganger inn på kontoret mitt. Han satte seg ned og ville prate om felles kjente, molteturer på fjellet med mer. Hva skal jeg tolke ut av det? Jeg tror han innerst inne hadde respekt for den jobben jeg gjorde som tillitsvalgt. Dette var hans måte å vise det på.
Vi er heldige å ha to barnebarn. I går fylte eldstemann 20 år. Hvor ble tida av! Han er blitt en kjekk ung mann, med mange venner og har klart seg godt i livet så langt. Det er ingen selvfølge. Yngstejenta på 11 år, har også mange venner og interesser og ser ut til å ha det fint i sitt liv. Vi bor i samme bygd, og har alltid tilbrakt mye tid sammen med dem. Noe vi har satt stor pris på. Nå ser vi dem ikke like ofte, og det er naturlig. De blir selvstendige og lever sine liv. Uansett er de daglig i våre tanker, og vi bruker flittig Snapchat for å holde kontakten med dem når vi ikke har sett dem på ei stund. Fortsatt får vi en god bamseklem så snart de er innenfor døra. Det samme gjentas før de drar.
Jeg har ikke strikket så mange større plagg til meg selv gjennom årene. Har begynt på en genser nå, eller kanskje blir det jakke? Brukt maskeantallet fra et jakkemønster jeg har. Garnlageret trenger slanking, så bruker av det jeg har der. Kjekt å ha en ulljakke/genser på bobilturer blant annet. Jeg er veldig varm, så har valgt et garn som ikke er så tjukt.
Å lage egne mønster er morsomt. Jeg er langt fra noen ekspert, men synes det er inspirerende å lage noe selv. Barnevottene på bildet laget jeg mønsteret til for noen år siden. Fant igjen bildet nå, og fikk lyst til å vise det her. Ofte starter jeg å strikke, så blir mønsteret til underveis. Andre ganger tegner jeg et diagram først. Dette mønsteret fikk navnet Nidaros. Ble inspirert etter et besøk i Nidarosdomen.
Settet til babydukka er det også ei stund siden jeg laget. Med heklede sko til ble det ganske søtt, synes jeg.
Ovnsstekt eller pannestekt ørret/laks. Servert med poteter, grønnsaker, agurksalat, rømme og tyttebær. Grønnsakene kan variere litt. Gulrota er alltid med, og ofte også broccoli. Alle i vår familie, ung som gammel liker denne retten. Bon apetit!
Det var på denne måten jeg startet min «spinnekarriere». Mormors 100 år gamle rokk, en sekk med lokal saueull og et par håndkarder. Fikk ikke dreisen på kardinga med en gang, men litt etter litt kom det på plass. Den største feilen mange gjør (også jeg), er å legge for mye ull i kardene til å begynne med. Små mengder med ull, gjør arbeidet mye lettere. En «tull» med ferdig kardet ull, klar til spinning er så myk og deilig å holde mellom fingrene. Nesten utrolig at den florlette ulldotten kan bli til en tynn, sterk tråd. Jakken jeg har strikket til meg selv ble ferdig i dag. Den passer perfekt i størrelsen. Garnet jeg har brukt er Tynn Silk Mohair. Strikket med dobbelt garn. Jeg er fornøyd med sluttresultatet.
Bildene i ramma er hentet fra et spinnehefte jeg har laget.
Sola skinner fra skyfri himmel her i dag. Nå gleder vi oss virkelig til det enkle liv ved naustet vårt igjen. En håndtein og litt ull er lettvint å ta med i sekken dit. For et håndarbeid må være med. Alltid spennende å se hvor mye rask som har samlet seg i fjæra gjennom vinteren. Ryddearbeid blir det i år også. Spørsmålet er bare hvor mye? Plassen ligger ganske utsatt til når det stormer fra vest. Vi har kikket innom et par ganger i løpet av vinteren. Lite rask og rot da.
Bildene er fra tidligere år.
Dette lille vårverset sang vi hvert år på barneskolen.
Vårdag lerkesang fra tue grå, himmel blå. Bekkesus og hvite fossevell, Blåveistepper over bakkehell. Vårdag syng du i mitt sinn. vårdag syng du gleden inn.
Kom å bli med på en «vandring» i mine hjemtrakter, Trøndelag. Jeg tar alltid bilder når vi er ute på tur, og vil gjerne vise litt av det vakre vi har rundt oss her i området. Det være seg på fjellet, i skogen eller ved sjøen. De fleste har mobilen i lomma når de er ute på tur. Da er det enkelt å knipse bilder, når det dukker opp fine motiv. Mannen min blir ofte lei av at jeg hele tiden sier: «Vent litt, jeg må bare ta noen bilder.» Så må han nå stå der å vente til jeg er klar for å gå videre. I ettertid, når han får se bildene synes han det var verdt ventinga. Det er hyggelig å minnes fine turer, ved å se på bilder. Spesielt fint er det å finne fram bilder fra flere år tilbake. Man glemmer alltid noe, og bilder frisker opp hukommelsen. «Se på dette da, var vi der også….?» Så går praten om de forskjellige opplevelsene. Vi minnes og koser oss.
Bare en halv times kjøring, fra der vi bor ligger Ringve Botaniske Hage. Nærmere bestemt på Lade i Trondheim. Vi tar turen dit et par ganger i året. Parken ligger i tilknytning til Ringve Gård og Musikkhistorisk Museum. Har du ikke allerede besøkt Ringve, får du her et tips om å avlegge et besøk der neste gang du er i nærheten. Vi har vært der både vår, sommer og høst. Nyt min lille billedkavalkade som følger her:
Ja jeg har nådd pensjonsalderen, men det hindrer meg ikke i å sette i gang med nye ting. Nå har jeg mer enn nok tid til å prøve det jeg har lyst til. En liten bordvev kom i hus for et par år siden. Den kan brettes i to, og puttes i en praktisk veske mellom veveøktene. Hittil har jeg prøvd meg på å veve skjerf, sjal og noen løpere. Jeg har brukt både egenprodusert ullgarn og garn jeg har kjøpt. Noen ganger har jeg blandet de forskjellige garnkvalitetene. Det er spennende å velge garn og farger til et nytt prosjekt. Sluttresultatet varier. Noen ganger bedre enn forventet, andre ganger det motsatte. Det at veven kan ryddes bort, mitt i et prosjekt var avgjørende for meg. Etter at vi byttet fra stort hus til leilighet har jeg ikke like mye plass som før. Likevel finner jeg plass nok til det jeg har lyst til å holde på med. Nå har jeg ikke brukt veven på ei stund. I vinter har det gått mest i strikking og hekling. De stadig lysere dagene med sol, som i dag gjør at inspirasjonen trenger seg på. Så er spørsmålet; Hva skal jeg velge først, spinning eller veving? Du før følge med her på bloggen, så vil resultatet vise seg her etter hvert.
En gammel rokk, arvet fra mormor ble starten på min spinnekarriere. Den sto til pynt i stua. Jeg hadde lenge sett på den og tenkt at èn dag skal jeg lære meg å spinne. 1 2008 kom dagen for å gjøre tanke om til handling. Hos en bonde i bygda hadde jeg kjøpt en sekk med uvasket ull. Med null kunnskaper satte jeg i gang. Det ble en lang og litt tung læringsprosess. Prøve- og feilemetoden, med mye frustrasjon. Hadde ingen i min nærhet å spørre om hjelp. Et par videoer på YouTube hjalp meg litt. Jeg liker ikke å gi meg før jeg får til det jeg har begynt på. Etter et par måneder, med daglige spinneøkter løsnet det. Den gamle, litt slitne rokken ble etter hvert byttet ut med en ny, og håndkardene fikk selskap av ei kardemaskin med sveiv. Å sitte ved rokken å spinne, gir en fantastisk god følelse. Kroppen roer ned, og tankene flyter fritt. Det gir en god tilfredstillelse å skape noe fra bunnen av. En sekk med skitten ull blir forvandlet til nydelig garn, som etterpå kan bli til nyttige og fine produkter. Spinning er en fin sommeraktivitet, synes jeg. Det er deilig å sitte ute med rokken, når været tillater det. De siste årene har mange tatt opp igjen denne gamle håndverkstradisjonen. Det er godt å vite. Det er også kommet flere norske leverandører av ull og spinneutstyr etter hvert. Så har du lyst til å prøve, finnes det muligheter.
