Bokstavelig talt en grå hverdag her. Tåka henger nedover åsene rundt oss. For mange er denne første arbeidsdagen etter påske en litt tung dag.
Husker godt hvordan det var. Vanskelig å komme seg opp av senga, når alarmen på klokka satte i gang. Som pensjonist har jeg ikke det problemet, pussig nok. Nå våkner jeg like tidlig uten klokke på vekking, og føler meg klar for å starte dagen med det samme jeg åpner øynene. Når sant skal sies har jeg alltid vært et A-menneske. Trøtt om kvelden og våken om morran. Så hvorfor var det da så godt å slumre noen ekstra minutter? Det var nok mest dette at jeg ikke hadde et valg. MÅTTE stå opp til rett tid, for å rekke alt før arbeidsdagen begynte.
Nå, når valget er mitt eget, er det enklere å svinge bena ut av senga og starte dagen med et smil. Det siste stemmer stort sett ikke da. I hvert fall ikke når jeg står på badet og ser et skrukketryne i speilet. Hvem er det der? Speilbildet stemmer slett ikke med det jeg føler meg som.Trøster meg med at rynker er et bevis på levd liv. Litt mykgjørende krem, mascara og en anelse rødfarge i kinnene gjør underverker.
Nå er jeg klar for å gi den nye dagen et lite smil. Vet ikke hvor lenge smilet holder, for utenfor daler snøen ned nå. Er det mulig? Ja, i Trøndelag er det i aller høyeste grad mulig. Har faktisk ventet på det. Nesten snøfritt 1. april! En aprilspøk viste det seg. I mars har vi hatt mye sol og bra vær, så dette tåler vi. «Det skal mer enn ei kule til en trønder!»
God tirsdag!