Min mor sydde seg Trønderbunad (Sør Trøndelag), da hun gikk på folkehøgskole under krigen. Søsteren min og jeg brukte den begge på konfirmasjonsdagen vår, og noen år etter det. Nå er det vårt barnebarn på 11 år som bruker den. Første året hun brukte den var 17. mai 2022. Jeg sydde inn det som var mulig, så hun kunne bruke den. Litt stor og helt fotsid, men veldig fin på henne. Hun bar den så stolt og glad. I fjor kunne hun bruke den som den var. I år måtte jeg forandre litt på skuldrene, for å få større ermhull. Hun er blitt lang det siste året. Det er sydd så mye inn/ut/opp/ned på bunaden i løpet av årene at den begynner å bli litt slitt enkelte steder. Ikke så unaturlig det. Kun én hekte var det opprinnelig foran på denne. To er vanlig. Kanskje hadde det med krigen å gjøre? Ikke så lett å få tak i det man trengte da, vil jeg tro. Fòret er sydd av blått stoff. Det skal være et beige stoff (lin?). Velger å tro at dette valget av stoff også hadde med krigen å gjøre. Jeg har nå «lånt» to hekter av en bunad som ikke er i bruk, og sydd dem på foran. De skal pusses blanke før morgendagen. Veska hun bruker nå, har jeg brodert for mange år siden. I forrige uke var hun her og prøvde bunaden. Rank i ryggen og stolt i blikket svingte hun seg rundt, og ville helst ikke ta den av igjen. Det er så koselig at hun vil bruke bunaden. Original bunadskjorte har hun ikke foreløpig. Hun kommer hit for å pynte seg i morgen. Jeg gleder meg til den jobben. Min mor, som døde for mange år siden ville vært stolt og glad for å se oldebarnet i bunaden. Det vet jeg.

Ønsker alle en fin 17. mai.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager