som kom fra Frodith. Å skrive en tekst til dette bildet, var det hun ba oss om.

Her kommer mine ord:

Trappa i bestemorhuset på småbruket på landet, var omtrent som dette. Små barneføtter vandret opp og ned morgen og kveld. Om kvelden ledet av bestemor. Hun var redd vi skulle falle i trappa. Den hadde ikke rekkverk som denne, men endestolpe med ei rund kule på toppen hadde den. Oppe var det kun soverom. Nede var det et stort landsens kjøkken, to stuer og et kammers som vi kalte det. Trappa var bratt og ganske glatt, for trinnene var malt i blank maling, slik det oftest var på den tida. Den svingte akkurat som denne. Overnattet jeg på vinters tid, lå det alltid ei varmeflaske i senga når jeg skulle legge meg. Ei stor dundyne og et skikkelig ullteppe ble pakket godt rundt meg. Så sang vi: Kjære gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått….., før hun gikk ned igjen. Om morgenen var bestefar først oppe for å gå i fjøset. Jeg likte å stå opp sammen med han, og vi listet oss stille ned så bestemor fikk sove litt lenger. Det var ikke så lett å liste seg, for det knirket alltid litt i trappa. Bestefar tente opp i vedovnen på kjøkkenet og varmet opp kaffe fra kvelden før. Vi satt på hver vår side av kjøkkenbordet og hadde en koselig morgenstund sammen. Han slo kaffe med litt fløte i på tefatet, duppet en sukkerbit oppi før han puttet den i munnen. Jeg ville gjøre det samme som han, selvfølgelig. Fikk melk med litt kaffe i på tefatet, duppet sukkerbiten oppi og sugde lykkelig på den etterpå. På jordet utenfor kjøkkenvinduet kunne vi ofte se små flokker av rådyr.
De tre kyrne ble melket for hånd. Etter hvert kom også bestemor ut for å delta i fjøsstellet. Kyr, gris, høner og kalver fikk godt stell.
Så gikk vi inn til ventende frokost som bestemor hadde stelt i stand. Gode minner som ble vekket til live av trappebildet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Takk for utfordringen, Frodith!