Dagens tur gikk på meget glatt underlag i overskyet, mildt februarvær. Piggsko var absolutt nødvendig. Jeg møtte ingen på min vei i dag. Det har ikke skjedd tidligere. Føret får ta skylden for det. Etter hvert tittet sola fram mellom skyene. Mye vakkert å betrakte langs stien, også på en litt grå dag. Jeg hørte fuglesang i tretoppene, så våren er definitivt på vei. Men, vi er fortsatt i februar. Det betyr at her i Trøndelag kan det bli mye snø og kulde ennå. Vel hjemme igjen skinner sola fra nesten skyfri himmel. Det varmer godt på vinduene mot sør. Godt å kjenne på at vi har våren foran oss. Avslutter innlegget ned et dikt av Arnulf Øverland. Med tanke på all urett som skjer i verden rundt oss, passer det fint synes jeg. Vi har ikke lov til å glemme, men det er sannelig lett å føle seg maktesløs i den store sammenhengen.
Vær snill med hverandre, og raus med godord og klemmer til de du har rundt deg i hverdagen.
