En gammel rokk, arvet fra mormor ble starten på min spinnekarriere. Den sto til pynt i stua. Jeg hadde lenge sett på den og tenkt at èn dag skal jeg lære meg å spinne. 1 2008 kom dagen for å gjøre tanke om til handling. Hos en bonde i bygda hadde jeg kjøpt en sekk med uvasket ull. Med null kunnskaper satte jeg i gang. Det ble en lang og litt tung læringsprosess. Prøve- og feilemetoden, med mye frustrasjon. Hadde ingen i min nærhet å spørre om hjelp. Et par videoer på YouTube hjalp meg litt. Jeg liker ikke å gi meg før jeg får til det jeg har begynt på. Etter et par måneder, med daglige spinneøkter løsnet det. Den gamle, litt slitne rokken ble etter hvert byttet ut med en ny, og håndkardene fikk selskap av ei kardemaskin med sveiv.
Å sitte ved rokken å spinne, gir en fantastisk god følelse. Kroppen roer ned, og tankene flyter fritt. Det gir en god tilfredstillelse å skape noe fra bunnen av. En sekk med skitten ull blir forvandlet til nydelig garn, som etterpå kan bli til nyttige og fine produkter. Spinning er en fin sommeraktivitet, synes jeg. Det er deilig å sitte ute med rokken, når været tillater det. De siste årene har mange tatt opp igjen denne gamle håndverkstradisjonen. Det er godt å vite. Det er også kommet flere norske leverandører av ull og spinneutstyr etter hvert. Så har du lyst til å prøve, finnes det muligheter.
En liten handletur sto på programmet i dag. Vi skulle kjøpe plastpotter og jord til et par avleggere av Svigermors Tunge, som vi kaller denne planten. Den blomstret for første gang, nå i februar. Vi har hatt morplanten siden 1980-tallet. Vistnok sjelden den blomstrer, men er vekstforholdene optimale kan det skje. Vi har i alle fall ventet lenge nok. Sikkert bra forhold her i vår nye leilighet, som har jevn temperatur i stua hele døgnet. Det duftet nydelig av blomstene. Håper vi får oppleve flere blomstringer etter hvert.
Butikkene har allerede fylt hyllene med påskevarer. Det bugnet av høner, harer, egg m.m. Vi lot oss ikke friste. Har et par kasser «med påsketing». Tror det holder i år også(?)
Mitt viktigste ærend i dag, var å kjøpe knapper til jakken jeg strikker. Fornøyd med de jeg valgte.
Det ble pannekaker med sukker og bacon til middag, da vi kom hjem. Enkelt og godt.
Pannekaker
Det er med kjærlighet som med pannekaker: Den bør nytes mens den er varm.
Kjedelig, tenker du kanskje? Det gjør ikke jeg. Jeg liker veldig godt å strikke sokker. Et nyttig arbeid. Selv bruker jeg hjemmestrikkede ankelsokker innendørs hele året. Det sammen gjør min mann. Det vil si, han liker dem med litt høyere skaft/vrangbord. De fleste sokkene strikkes etter innfallsmetoden, uten oppskrift. Men av og til er det kjekt å strikke fine mønstersokker, etter oppskrift. Sokkene gies bort til familien, noen går til sanitetsforeningas julemesse, noen blir gaver og resten beholder vi selv. Sokker strikket av mitt eget, hjemmespunnede garn er favoritten her hjemme. De er ekstra varme, men luftige på samme tid. Sokker er en forbruksvare, og det er stadig behov for påfyll. Når det går hull i sokkene våre (for det gjør det før eller siden) blir de reparert. Neste gang det går hull i dem, er de stort sett modne for å skiftes ut.
For noen år siden laget jeg et eget luemønster. Å bruke egen kreativitet til å skape noe nytt er artig. Mønsteret er inspirert av Lykkens Portal på gamle Bybro i Trondheim. Foreløpig har jeg strikket bare de to luene på bildene.
Jeg er aktiv i den lokale sanitetsforeninga. Der har vi ei ivrig håndarbeidsgruppe, som møtes hver 14. dag. Å strikke luer og sokker til alle nyfødte i bygda, er et prosjekt vi startet med for flere år siden. Vi samarbeider med den lokale helsestasjonen, som står for utdelingen av gaven. Har inntrykk av at det er et populært tiltak. Sammen med gaven ligger det litt nyttig info om NKS og det arbeidet vi gjør, både lokalt og på landsbasis.
Nydelig vær fristet til en god tur i nærmiljøet i dag også. Turen gikk blant annet til Seminarplassen. Der er det en vakker samling av gamle bygninger, som formelig smilte mot meg i sola. Disse bygningene har en interessant historie. Nå er restaureringen av det største bygget i gang, det røde på bildet. Det grønne bygget brukes i dag blant annet av bygdas pensjonistforening.
I teksten nedenfor kan du lese mer om historien til bygningene. Teksten har jeg kopiert fra hjemmesida til Seminarplassen, https://klabuseminar.no
Ellers går det framover med jakkestrikkinga. Luftig og lett blir den. Garnet jeg bruker er Tynn Silk Mohair. Strikker med dobbelt garn.
Bare se på bildene fra fjorårets sesong med Marta, vår lille bybobil. Ikke vanskelig å forstå at vi gleder oss begge to. Nå står bilen på vinterlagring. Så snart vinteren bestemmer seg for å slippe taket, henter vi henne hjem igjen. I fjor tilbrakte vi bobilsesongen i Trøndelag, med unntak av en tur sørover til Mjøsdistriktet. Det finnes så mange idylliske og vakre steder å besøke her i nærheten. Rundt Trondheimsfjorden, ute ved kysten eller på fjellet.
I går kombinerte jeg en fin tur, med et besøk på det fine bakeriet vi har i bygda her. De baker kun glutenfritt, og har en liten kafè i tilknytning til bakeriet. Møtte to venninner der. Vi kosa oss med skolebrød, vaffel, kanelsnurr og god kaffe. Alt de lager smaker deilig, også for oss som ikke er avhengige av glutenfritt.
Å strikke, hekle og sy dukkeklær er en kjær hobby for meg. Alt jeg lager blir til etter fri fantasi. Jeg liker å skape ting etter eget hode. Har gjennom hele mitt liv vært glad i dukker. Å lage klær til dem er en fin måte å få leke med dem på. Alder ingen hindring.🤭 Noe av det jeg lager blir gitt bort, og noe selger jeg. Bildene viser et lite utvalg av det jeg har laget i de siste par årene. Jeg har perioder der jeg produserer mye. Akkurat nå er det andre typer håndarbeid som frister mest. Jakken til meg selv, som jeg presenterte i et tidligere innlegg, regner jeg med å få ferdig denne uka. Håper etter hvert å komme i gang med veving av skjerf og sjal igjen også. Det er en ny hobby jeg har startet med. Kjøpte meg en bordvev for et par år siden. Det er litt forarbeid før selve vevinga kan begynne, så det krever litt planlegging. De lyse dagene og godværet vi har nå, gir arbeidslyst og energi. Når det blir litt varmere i været kommer også rokken fram. Å spinne eget garn er en annen hobby jeg koser meg veldig med. Om jeg skal vaske ull før spinning, er det fint å ha tørkemuligheter ute. Det er også kjekt å sitte ute med selve spinninga. Å følge hele prosessen fra uvasket ull til ferdig produkt, gir en god følelse. Heldigvis er det mange som har tatt opp den gamle tradisjonen igjen. Skal skrive mer om veving og spinning i et annet innlegg.
I går fikk vi et skikkelig glimt av vår. Sola varmet fra skyfri himmel, og snøen smeltet i rekordfart. Vi gleder oss virkelig til det vi har i vente. Det enkle liv ved fjorden og naustet vårt, bobilturer med vår lille bybobil og besøk i Ringve Botaniske hage. Det beste finnes ofte i det nære. De kjente og kjære stedene byr alltid på nye overraskelser. Som treåring sang jeg alle versene på Blåveispiken, ifølge mine foreldre. Det kan ikke bevises, men jeg liker fortsatt denne koselige sangen. Den gang, på 50-tallet var den nesten alltid med i Ønskekonserten på radio.
Det kom på plass i løpet av dagen, det nye vinduet. Tok sin tid, fordi det var komplisert å få løsnet det «gamle». Heldigvis var det tilnærmet vindstille og noen plussgrader i dag. Bra for de to som «hang» oppi liften og i vinduskarmen. Nå har vi et blankt og fint vindu, uten skjemmende flekker i glasset.
For en pensjonist er dagene lange, og tida går seint! Ja, det er sikkert lett å tro det for mange, som ikke har nådd pensjonsalderen ennå. For meg, som er heldig å være frisk og aktiv fyker dagene avgårde. Denne uka startet med formiddagsmøte for håndarbeidsgjengen i sanitetsforeninga. Vi møtes i det gamle rådhuset hver 14. dag. Strikker, prater (løser verdensproblemer) og drikker kaffe. Om kvelden var mannen og jeg i Trøndelag Teater og fikk med oss musikalen «Så som i himmelen». Det var en fin opplevelse. Alt for lenge siden forrige teaterbesøk. Sol og vindstille dager har fristet til flere fine turer i nærmiljøet. I går ble det en handletur med hyggelig kafébesøk. Eldste barnebarn på snart 20 år, kom på middag da vi kom hjem. Det er alltid koselig. Jeg serverte kyllingwok denne gangen, noe han liker veldig godt. I dag kommer det noen for å skifte et vindu i stua her. Vi bor i 4. etg, og de må derfor bruke lift. Spennende. Ikke mer enn vel to år siden vi flyttet inn i ny leilighet. Men ett av vinduene har en liten skade i det ytterste glasset. Det er derfor det må skiftes. Helgavask og skifting på senga er det også blitt tid til. Etter som vi er to, deler vi på husarbeidet. Fortsatt litt uvanlig i vår generasjon kanskje? Han jeg har vært gift med, i over 50 år har alltid deltatt i husarbeidet. Han gjør det av egen fri vilje og interesse. Har gjennom årene fått kommentarer fra venninner og kolleger om dette. Litt misunnelige, kanskje?🤭 For meg, som vokste opp med en like huslig far, føles det helt naturlig. Min mor var tidlig yrkesaktiv, og pappa hadde skiftarbeid. Det vil si at han kunne ha en fridag midt i uka, og fri for- eller ettermiddager. Derfor vasket han klær, handlet mat og laget middag m.m. Han brukte uniform i jobben. Der skulle det alltid ligge et nystrøket lommetørkle i lomma. Disse strøk han sirlig selv. Brettet dem nøyaktig sammen, og la bunken pent i skapet. En annen ting han var nøye med var skopuss. Både hans egne uniformssko og våre sko ble stelt etter alle kunstens regler, og var alltid blanke og fine. Han skiftet også såler på sko, om det var nødvendig. Da varte de litt lenger. Det var ikke bare å kjøpe nytt den gangen. Hvem gjør sånt nå? Hvor gammel er jeg egentlig? Høres ut som om jeg har levd i 200 år! Uansett, gode minner å ha med seg. I tillegg til sine huslige interesser var pappa glad i hagearbeid, snekring og vedlikehold på huset. Når jeg nå tenker på det i ettertid, var vi veldig heldige som hadde han i livet vårt.
Bruk dagen til glede og nytte for deg selv og andre.
