En kjempegod start på dagen her hos oss. Sola skinner og det er vindstille. Snart skal jeg ta med kaffekoppen ut, for å skikkelig nyte det. Sjalet jeg viste, i forrige innlegg ble klippet av veven i går kveld. Tråder skal festes, kanter og frynser ordnes før det er klart til bruk. Det er fortsatt vått etter nattens regn på balkongen, men det tørker rask opp når sola kommer rundt hushjørnet om noen minutter.
..at det ikke er godt for noe. Det manglende sommerværet inspirerer til mer aktivitet inne. I ettermiddag fant jeg fram bordveven min. Den har stått urørt lenge nå. Koselig å være i gang med veving igjen. Dette prosjektet skal bli et tynt sjal/skjerf.
Litt ekstra ble det til ettermiddagskaffen i dag. Hadde epler, bananer, ananas og valnøtter. En frisk fruktsalat servert med vaniljesaus smakte godt til kaffen.
Utenfor Kulturhuset vårt, rett over veien for oss vaier et stort Prideflagg i vinden. Fra sidevinduet i stua ser vi rett på det fargerike flagget. I fjor ble et flagg stjålet/fjernet. I år har det fått henge i fred, heldigvis.
l formiddag hyra vi på oss regnklær og tok bena fatt. Ble en veldig fin tur i nærmiljøet, i til dels heftig regnvær og vind. Oppdaget mye vakkert og trivelig på vår vei. Lar bildene tale for seg.
Inn i mellom regnbygene i dag kom sola frem og varmet oss trøndere. Her hos oss rakk vi både en kopp kaffe og en is, før den livgivende og varme sola var borte igjen.
Middagen i dag besto av hjemmelaget lys lapskaus, servert med tyttebær og rabarbragelè. Smakte godt, var vi enige om. Og det beste av alt, det ble nok igjen til i morra også.
Med andre ord: En enslig soldag med temperatur rundt 20 grader er ikke sommer. Den ene fine dagen tok vi uansett imot med stor glede, og utnyttet den til fulle. Ellers har dagene vært grå, til dels vindfulle og regntunge. Det gjelder å ikke miste motet, men ha tro på at det ligger mer sol og varme på lur et eller annet sted. Liker ikke å klage på været, men i år har det vært ekstremt ille. Vi finner alltid på noe å gjøre, uansett vær. Sykkelturer, gåturer, besøk på bruktbutikken, pussing av et gammelt vindu, hagearbeid m.m. Naturen har mye vakkert å by by i all slags vær. Det er en trøst. Ser frem til å kunne sykle eller gå en tur i shorts og t-skjorte. Enn så lenge passer det best med vindjakke, og ull innerst.
Den fine nøkkelringen jeg bestilte, fra Vibbedille lå i postkassen da vi kom tilbake til byen i går.
En stille og rolig lørdag så langt. Kanskje blir det en tur ut etter hvert?
Værmeldinga viste brukbart vær og temperatur utover dagen. Det resulterte i en spontan tur til naustet ved fjorden. Sola ble etter hvert borte. Men temperaturen var fin, og det var lite vind. 12-åringen og jeg leita krabber i fjæra, og laget et lite akvarium for dem i en gammel kjølebag. Farfars hengekøye kom opp, og i den koste barnebarnet seg med sudoku og mobilen i «pausene». Himmelen ble mørk og vi fryktet en del regn. Paviljongen kom opp, og en presenning ble plassert over hengekøya. Heldigvis ble det med noen få dråper. Middag, tilberedt ute i det fri smaker alltid godt. Intet unntak denne gangen heller. Vi koste oss, til tross for at sola glimret med sitt fravær om ettermiddagen.
På den fine planten vår er det kommet skjoldlus. Har googlet og funnet ut litt mer om dette skadedyret, og hvordan det kan bekjempes. Håper vi får lusa bort med en hjemmelaget og giftfri kur. Prøver det først i alle fall.
Våknet til sol i dag. Var kaldt i natt da. Kun 7 grader rundt midnatt. I sola på balkongen er det godt å være nå. Skal skye over utover ettermiddagen, men det tar vi når det kommer. Tar med et bilde fra arkivet. Barnebarnet arrangerte hageselskap for dukker og kosedyr i hagen vår, på en fin sommerdag. Gode minner.
Fin temperatur er det også, til tross for delvis overskya vær. Regn i formiddag og mer i vente, men du og du så herlig med litt «godvær» i pausen.
Bildene er fra et par år tilbake. Da kom vi over ei lita myr med en god del multer. Det var litt tidlig i sesongen, så mye var ikke modent nok ennå. De umodne lot vi selvfølgelig stå i fred. Det er ikke lov å plukke multekart må vite. Ei uke senere var sønnen vår tilbake for å plukke resten, men da var bæra borte.
Det der var da ikke rare fangsten, tenker du kanskje? Et par liter omtrent. For oss var dette mye. Vi er sjelden på multetur. De få gangene vi har vært ute etter den gula bæra, har vi funnet mindre enn dette.
Det ryktes at multeplantene blomstrer rikt i området i år. Kanskje får jeg oppleve ei gylden multemyr nok en gang? Det gjelder å være ute i akkurat rett tid, som du forstår. Hvis ikke kommer noen andre deg i forkjøpet. Rik blomstring er en ting, men det må ikke bli for kaldt for bæra. Ei frostnatt eller to kan ødelegge mye. Og så høyt oppe som dette terrenget befinner seg, er ikke det umulig. Får håpe på litt sol og varme snart, så det blir et godt multeår.
På vår formiddagstur i regnværet i dag kom i over denne planten. Valurt heter den. Her kommer litt mer info:
Valurt er en flerårig urt i rubladfamilien som ikke er en opprinnelig del av norsk flora, men som har vært dyrka siden middelalderen. Plantene blir en meter høye eller mer og har store, breie blader og klokkeforma, rødfiolette eller gulhvite blomster.
ETYMOLOGIav gresk, symfein – ‘få til å gro sammen’ og latin, officinalis – ‘legemiddel’
Valurt har økt kraftig i forekomst i Norge de seinere tiåra og finnes nå i de fleste landsdeler. Risikovurderinga i Fremmedartslista 2018er «svært høy
Valurt har tydelige vingekanter på stengelen. Dette skiller den fra slektningen fôrvalurt.
Plantene blir mellom 50 og 120 centimeter høye. Stenglene har breie vingekanter som går ut på bladstilkene. Bladene er ovale, breiest nederst og har lange bladspisser. Blomstene er klokkeforma med griffel som stikker ut av krona. Det sammenvokste begeret er delt i fem fliker mer enn halvveis ned. Blomsterfargen varierer mye; fra blåfiolett til lyst fiolett eller rosa til rent hvit. Fruktene er delt i fire smånøttersom er blanke og mørke i fargen.
Valurt finnes i Norge på sterkt kulturpåvirka mark; gamle enger, åkerkanter, veikanter, ved jernbaner og annen skrotemark. I tillegg finnes den i kultureng som ikke hevdes lenger og i deler av kalkområdene i Oslofeltet. I de siste habitatene kan den fortrenge opprinnelige og til dels sjeldne planter fordi valurt kan danne svært tette bestander.
Valurt hadde trolig sin opprinnelige utbredelse i Sør- og Mellom-Europa, inkludert Storbritannia og vestlige Asia til vestlige Sibir og nordvestre Tyrkia. På grunn av utstrakt dyrking til forskjellig bruk finnes arten nå også i Amerika og Øst-Asia.
Valurt har vært dyrka som legeplante fra middelalderen i Norge og seinere også som fôrplante for husdyr. I seinere tid dyrkes den også som prydplante og som grønnfôr. I Norge er valurt funnet forvilla i alle fylker, men langt de fleste funnene er fra lavlandet i Sørøst-Norge. Flest funn ellers er i kyst og fjordstrøk til Trondheimsfjorden. Valurt er i sterk økning i norsk natur, ikke først og fremst på grunn av spredning til nye områder, men på grunn av fortetning og utvidelse av lokale forekomster.
Arten vurderes i Fremmedartslista 2018 til høyeste risikokategori, «Svært høy risiko – SE» på grunn av kraftig økologisk effekt selv om spredningspotensialet vurderes som moderat.
