Det kom et ønske om klubb til middag i dag. Jeg var ikke tung å be i så måte. Er glad i klubb jeg også. Lenge siden sist jeg laget dem helt fra grunnen av. Har prøvd både poseklubb og ferdigklubb. Begge smaker ok sier husbonden. Men ingen slår mine hjemmelagede er konklusjonen. Og bra er det, for det er noe søl å holde på med. Blir litt å vaske opp etterpå. En ny liten nisse har sett dagens lys. Vet forresten ikke om hen ser dagens lys, for hen har jo hatten helt nedpå nesa. Skal lage flere av den sorten der.
Det er så koselig å pusle med arbeid som dette. Særlig på mørke gråværsdager, som vi har nå. Noe av det jeg lager beholder vi selv, og noe blir gitt bort til familien og til julemessa i sanitetsforeninga. Får se om det dukker opp flere idèer til nye produkter etter hvert. YouTube og Pinterest er en bra idèbank i så måte. Let frem kreativiteten i deg selv, og lek deg litt du også. Det er godt for helsa.
Gråvær og regn i lufta i dag, men med planlagte innendørs aktiviteter var ikke det så farlig. Håndballkamp med 13-åringen startet dagen. Kampen endte med tap, men skuffelsen gikk rask over for henne. Jeg synes kampen var spennende, og hun gjorde flere gode redninger som keeper. Etterpå ble det en liten feiring av far i huset, med barn og barnebarn. Hos oss har det vært tradisjon, siden vi fikk barn å feire litt på mors- og farsdag. Da barna var små laget de mors- og farsdagskort, og serverte kaffe og kake på senga til henholdsvis mor eller far. Den av oss som ikke hadde dag, hjalp til med serveringen. Etter at svigermor ble tidlig enke, feiret hun disse dagene med oss. Hun overnattet, og satt i fotenden av dobbelsenga vår på morgenen og fikk servert kake og kaffe. Dette fortalte jeg på jobben en gang. Der himlet de sjokkert med øynene, og sa: «har du virkelig svigermora di oppi senga deres? «Ja, sa jeg. Med svigermora mi går det helt utmerket.» Hun hadde god humor, og ingen problemer med å være med på det som var moro.
I går ble det en ny, fin tur i marka for å sanke mer granbar til å dekke de vintergrønne trærne fra balkongen. En mild, vindstille og overskyet novemberdag. Nok en vakker dag, til tross for manglende sol.
Med sol, vindstille og flere plussgrader passet det fint med en skogtur i dag. Vi hadde et mål med turen, å sanke granbar til de vintergrønne trærne vi har på balkongen i sommerhalvåret. De er nå flyttet til svalgangen, og står i isoporkasser. Kassene dekkes med granbar på toppen, som ekstra beskyttelse mot vinterkulda. Det ble litt for lite granbar, så det må bli en skogtur til før helga.
I går skulle vi få besøk av to voksne og tre små barn. Ett av barna tåler ikke egg. Hva kan jeg servere som ikke inneholder egg, mon tro?Hva med vafler uten egg? Det hadde jeg hørt om, men aldri laget selv. Googlet litt, og fant ei fin oppskrift. Det sto i oppskrifta at vaffeljernet må smøres godt mellom hver steking. Det gikk kjempefint. Vaflene ble gode, og falt i smak hos både små og store. Med rørt jordbær og bringebær, samt brun og hvit ost ble det en bra lunsjmeny. Noen ville også ha skinke/pølse på vaffelen. Gjestene hadde med en vakker rosebukett til oss. Den pynter sofabordet vårt nå. Ellers strikkes det fortsatt litt i ledige stunder. Sokker og votter til sanitetsforeningens messe i november. I natt blåste det kraftig hos oss. Nå derimot skinner sola, og det er stille og fint. God søndag!
Mandag bestemte vi oss ganske spontant for en tur til Røros for et par dager. Det er tre år siden vi var der sist. I mange år feiret vi påska på Røros. Vi leide hytte eller hus på forskjellige gårder i området. Etter at vi sluttet med det har vi vært der flere ganger med bobil, samt et og annet helgeopphold inn i mellom. Mandag ettermiddag, og formiddagen i går gikk med til byvandring og litt småhandling.
En egen julebutikk, med noe for enhver smak (og lommebok) finner du også her.
Bergstadens Ziir er vakker både i dagslys og lyssatt på kveldstid. Denne kirka er visstnok Norges 4. største. Kirka sto ferdig 1784. Den har plass til 1640 personer, hele Røros sin befolkning på den tida.
I går våknet vi til nydelig vær, vindstille, sol og 4-5 grader pluss. Ettermiddagen brukte vi til en mimretur opp på vidda. Vi kjørte til Storwartz og Olavsgruva. To av mange gamle gruveområder i Rørosområdet. Akkurat i dette området tilbrakte vi flere påskeferier. Alt som fortsatt står igjen etter at gruvedrifta ble nedlagt, er fredet. Gruvedrifta startet i 1644 og avsluttet i 1977. Å gå rundt her når det er helt snøfritt som nå, er noe helt annet enn når snøen ligger dyp over vidda. Om vinteren er det et fantastisk flott skiterreng her. På ett av bildene under, ser du de snøkledde grensefjellene mot Sverige i horisonten.
I dag våknet vi til tett tåke og et par minusgrader. Trær og andre vekster var hvite av rim, og vi måtte sannelig frem med isskrapa på frontruta for første gang i høst. Etter en liten formiddagstur til fots, var det tid for hjemturen.
Vi kjørte et par mil i tett tåke, og helt hvite omgivelser på vei ned mot lavere strøk. Plutselig var tåka borte. Himmelen var klar og blå, og gresset grønt. Det var en merkelig opplevelse.
Turen ble avrundet med en overraskende og fin opplevelse. I Haltdalen sto det plutselig en majestetisk reinsdyrbukk midt i veien. Det var heldigvis lite trafikk, og veistrekningen oversiktlig og fin. Vi stoppet og så på det fine dyret ei lita stund, før den fortsatte foran oss på veien et lite stykke. Den svingte snart av på en skogsvei og forsvant ut av syne for oss. Vi har aldri sett reinsdyr i området tidligere. Det finnes både villrein og tamrein i fjellene her, men denne var langt unna fjellet.
Dagene fyker avsted. Det er nok å fylle dem med, også når man er pensjonist. Torsdag kveld var det møte i den lokale pensjonistforeninga. Et interessant foredrag om velferdsteknologi og muligheter, i Trondheim Kommune. Med fokus på eldre ble det presentert mange gode tilbud og løsninger, for å forenkle hverdagen for de som trenger det. Fin underholdning av et enmannsorkester, kaffe og karbonadesmørbrød og det tradisjonelle åresalget til slutt. Jeg var heldig å vinne tre små planter som pynter vinduskarmen her nå. Vant også ei dusjsåpe.
Noen av de fargerike betene, jeg kjøpte på et marked (se tidligere innlegg) ble spist som følge til middagen tidligere denne uka. Smaksrike og gode. Åpnet også ett av glassene med syltet løk og gulrot en dag. Smakte veldig godt som tilbehør til middagen. Ble inspirert til å sylte flere grønnsaker.
Vi har flere store, gode skuffer i kjøkkeninnredningen. De er åpne på sidene, noe jeg synes er veldig upraktisk. Fant et tips på YouTube som jeg likte godt. Dermed bar det avsted til Biltema for å kjøpe kanalplast. I videoen limte de platene, men lite å feste limet på i overkant hos oss. Gaffatape ble løsningen. Fornøyd med resultatet. Fire store skuffer fungerer nå optimalt. Ingenting glir ut på sidene.
Vi tok en dagstur innom sommerplassen på tirsdag. Et par småting vi skulle ordne der. Tok oss tid til en pause med kaffe og ferske boller før vi kjørte hjem igjen. Fortsatt en del planter som blomstrer optimistisk i hagen. Vindstille, og blank sjø gjorde landskapet utrolig vakkert.
Naturens vakre høstfarger «synger på siste verset». De flotte trærne i den lokale lille parken har en fin gulfarge nå. Bakken er også fylt av blader. Og bekken er vakker, selv i regnvær.
i går var det nydelig høstvær og flere timer med sol. Sola lyste så fint opp i stua vår. Et par sommerplanter fra terrassen holder fortsatt «koken» innendørs.
Det har blitt litt strikking på kveldstid. Et par herresokker til sanitetsforeningas julemesse er ferdige, samt et par nye sokker til meg selv.
Det var på tide med en tur til naustet for å gjøre alt klart for vinteren. Rydde på plass det som ikke var gjort allerede. Sjekke at alt ser greit ut før vinteren er over oss . Nå har vi gjort det vi kan i så måte. Så får vi håpe at vinterstormene ikke blir alt for heftige. Det var bra vær i går, men litt vind. Matpakken og teen tok vi derfor med oss inn i naustet. Vi avsluttet med en fin tur langs fjæra, og et trivelig besøk på gården hos familien, før vi dro hjem igjen. Gleder oss allerede til neste sesong, og håper på mange godværsdager.
I helga er det stor marknad på Lerflaten Gård, som ligger kun et kvarters kjøring fra her jeg bor. Det er visstnok 14. året den arrangeres. Jeg har aldri besøkt dette markedet tidligere, men i år ble jeg invitert med av min svigerinne. Hele fjøset og låven på gården er omgjort til markedsplass. Nydelige håndverksprodukter i rik variasjon, og kortreist mat av alle slag. Glemte helt å ta bilder. Masse folk og stor stemning da vi ankom. Fine kafèområder, med mye godt på menyen var det både i første og andre etasje. To middagsretter tilbød de også. Saltkjøtt m/godt tilbehør og klubb(raspeball) m/egnet tilbehør. Alt laget av lokalproduserte produkter. For tidlig på dagen for oss med middag. Vi kjøpte oss kaffe og noe fra den rikholdige kafèdisken. Var heldig å fant et ledig bord for to. Svigerinna kjøpte med seg en varm porsjon saltkjøtt hjem. Jeg kjøpte frosne raspeballer. Jeg kjøpte også litt grønnsaker. Røde, gule og hvite beter. Tenker å sylte dem. Har ingen erfaring med annet enn rødbeter fra før. Blir spennende. Næringsrike og gode grønnsaker i spennende farger. Flytende honning, produsert i området der gården ligger kjøpte jeg også. Et lite egg av tre fanget også min interesse. Selgeren hadde flere størrelser. Gode å klemme på for å dempe stressnivå, sa han. Jeg plages ikke med stress, men skal bruke egget til å myke opp og trene håndgrepet. Det er et behov som kommer med alderen. Alt i alt en innholdsrik og fin lørdag.
Himmelen har lagt et lite melisdryss over Vassfjellet. Gradestokken kryper ned mot null på natta her også, men ingen snø så langt. I morges var det tre plussgrader. Vi fikk satt på nye vinterdekk på bilen sist uke. Godt å være ute i god tid. Wordfeud er tilbake som følge til frokostkaffen. I sommermånedene har det gått i kryssord på papir. Det driver jeg fortsatt litt med, men Wordfeud er et morsomt tilskudd. Sist torsdag møtte jeg to damer til en trivelig kaffestund, på det lokale bakeriet. Det er alltid koselig med sånne små møter i hverdagen. På håndarbeidsfronten er jeg i gang med vottepar nummer to til frivilligheten, (se forrige innlegg). Husbonden fikk en stor chilipepper-plante til bursdagen sin i høst. Den er nå i full gang med produksjonen av grønn chilli. Foreløpig kun én chilli med litt størrelse på. Litt usikker på om den rekker å komme med flere før dagene blir for korte. Hører på Ni-timen samtidig som jeg skriver. Der er Trond Viggo Torgersen og kona gjester. De snakker om det å bli pensjonister. Veldig morsomt, interessant og inspirerende å høre på dem.
