Hagen som fristet skriveglade (link til de skriveglade)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her kommer mitt bidrag til utfordringen fra Frodith:

Professorens hus i den store hagen med fristende epletrær.

Dette er en sann historie fra 60-tallet.

Ingen andre hadde så stor hage og fint hus i nabolaget der jeg vokste opp. Strøket besto ellers av blokker og tomannsboliger med mindre hager. Jeg vokste opp i sistnevte. Professorens hage hadde en magisk tiltrekning på oss alle. Et solid gjerde rundt hele eiendommen gjorde det hele enda mer spennende. Det var ikke lett å komme seg usett inn der. Mange av oss hadde selv epletrær i hagen, men professorens epler fristet mer enn noe annet. Jeg var slett ikke tøff og modig som barn, men lot meg friste til å være med på epleslang en mørk høstkveld, med en hel gjeng. Vi kom oss over gjerdet og var i ferd med å fylle lommene med epler. Så hører vi sinte rop fra professoren. Han hadde oppdaget oss, og kom springende mot oss i mørket. Vettskremte løp vi i alle retninger. Frykten var å bi hengende fast i gjerdet i flukten, og bli tatt på fersken. Heldigvis kom vi oss sjelvende i sikkerhet alle sammen. For meg var opplevelsen så skremmende at jeg aldri prøvde meg på noe lignende gjen.

Ei stund senere hadde jeg et lovlig ærend hos professoren. Sammen med ei venninne solgte jeg *røde fjær (*Se info nederst på sida). Vi entret hagen gjennom den store smijernsporten. De hadde ikke ringeklokke, men ei stor bjelle på veggen, som vi meldte vår ankomst med. Jeg kjente hjertebanken i brystet da døra gikk opp. Redd for å bli gjenkjent. Det var heldigvis hushjelpen. Hun takket høflig nei, og vi ruslet videre på vår salgsturnè.

På naboeiendommen bodde arkitekten i sin like store villa, uten gjerde og epletrær. Vi ringte også på der. Et lite vindu ved døra sto åpent. Så hører vi fruen i huset rope til hushjelpen: Hvis det er noen som selger noe er jeg ikke hjemme! Hushjelpen åpner døren og sier: Fruen er dessverre ikke hjemme!  Ellers gikk salget av røde fjær strykende. De mindre bemidlede i nabolaget var veldig positive.

Det var tider det!