Ja, for det var akkurat det den var badestranda vår, Ringvebukta på Lade i Trondheim. 5-10 minutters gange unna husene der vi vokste opp begge to, et stenkast fra hverandre.
Jeg har skrevet om dette stedet i et tidligere innlegg, men en god ting kan vel gjentaes?
Det bodde mange barn i denne nye bydelen på 50-og 60tallet. Mange tomannsboliger, rekkehus og et par blokker ble bygget omtrent samtidig. Min far var heldig og fikk kjøpe en tomt til tomannsbolig. Flere av hans kamerater ville gjerne bygge sammen med han. Det ble loddtrekning blant vennene. En rettferdig måte å avgjøre det på, synes jeg.
Ringvebukta ser i dag omtrent ut som i min barndom. Litt mer organisert, med lekeplass, toaletter og regelmessig stell av grøntområdet. Den sjarmerende kafèen Sponhuset holder også til der, og den mer kjente Ladestien går nå gjennom området.
Vi hadde et ærend på denne sida av byen i dag, og bestemte oss for å ta en tur innom barndommens badestrand før vi kjørte hjem. Ikke så mye folk der i dag. Delvis overskyet, men varmt og godt.
Kaffe og hjemmelaget gulrotkake smakte godt. En liten bit av kakestykket mitt lå igjen på fatet, da jeg satte det fra meg. Plutselig stupte ei måke ned, tok kaka og forsvant like rask som den kom. Jeg skvatt skikkelig. Den må ha sittet og fulgt med på oss på avstand. Vi syntes egentlig det var en morsom opplevelse, men om de er så nærgående alltid er det jo ikke så kjekt.
I skogen rett bak Sponhuset var det et lite område, der vi hver vår plukket liljekonvall. Kun der, og ett annet sted på Lade vokste det liljekonvall.
