September har hittil gitt oss mange varme, fine dager. Vi har utnyttet det til fulle, og tilbrakt så mye tid som mulig ute i det fri. Sykkelturer og turer til fots. På terrassen, i solveggen er det også godt å sitte med kaffekoppen. Vi har hatt dager med både regn og vind, men de solfylte dagene har vært varme og fine. Kløver, løvetann, ryllik m.m. blomstrer friskt og fint langs åkerkantene. Epletrærne bugner med frukt. Vi har stauder som blomstrer for andre og tredje gang. Det er lett å omfavne alt dette vakre med glede, og det gjør vi. Vi har jo hatt fint og varmt høstvær som dette tidligere også. Men nå i disse klimafokuserte tider, kommer alt med en liten bismak. Spesielt når vi, som i går kveld, så på nyhetene hvordan situasjonen er lenger sør i Europa. Ekstremt regnvær, med påfølgende flom og store skader.
Faren for at dette ville skje, har selvfølgelig også jeg fått med meg for lenge siden. Saken er at det påvirker meg på en annen måte når det virkelig skjer, og vi får det presentert i nyhetssendingene. I dag er det imidlertid gråvær her hos oss, og temperatur som ligner mer på det vi bruker å ha på denne tida.
