Vi venta og venta på sommervarmen her i Trondheim og omegn. Noe jeg har skrevet om i flere innlegg. Sannelig min hatt fikk vi varme. Den kom med «et smell». 13 dager med 30 grader eller mer. Ikke ei sky å se, ikke en regndråpe og knapt nok et vindpust. Frosta, der sommerplassen vår ligger ble landets varmeste denne uka. 35,1 (tror jeg det var). Ikke noen gang, siden målingene startet har det vært så varmt der. Til å begynne med var det deilig med varmen, men etter hvert startet jakten på skygge. Det var ikke mulig å oppholde seg i sola, selv under en parasoll. Innendørs har det også vært for varmt. Jeg kan ikke huske å ha opplevd maken, i mitt over 70 år lange liv. Alle jeg har snakket med sier det samme: Aldri opplevd maken. Så konklusjonen er: I år har vi hatt den kaldeste og dårligste vår og forsommer på mange år. Nå etterfulgt av den lengste varmeperioden, med så høye temperaturer i manns minne. Tanken på om dette skyldes klimaendringer har vi snakket en del om. Ikke en behagelig tanke.
Fra alvor til noe mer trivelig. Vi har tross alt hatt det veldig fint i sommer, både før og under varmeperioden. Besøk av famile fra Vestlandet har vi hatt. Med dem ble det bysigthseeing én dag. Vi starta tidlig på formiddagen, før den intense varmen ble for sterk. Kvelden ble tilbrakt i sjøkanten ved naustet vårt. På sommerplassen har vi kosa oss med nær familie og trivelige naboer. Avkjøling med kaldtvann fra hageslange og provisoriske utedusjer har vært nødvendig, for både mennesker og dyr. Etter hvert ble det restriksjoner på vanning/bruk av hageslange. Bøndene på denne grønnsaksbygda må selvfølgelig prioriteres. De siste to dagene ble vi frarådet å bade også. Funnet for høyt bakterienivå i vannet. Noe som skjer når sjøen blir så oppvarmet.
Nå er temperaturen tilbake til 20 grader+/- og sola er borte. Fortsatt ikke en regndråpe. Det er veldig tørt i terrenget nå, og skogbrannfaren stor. Yr melder litt regn i natt og i morgen, og mer på søndag. Det er bra.
