Bruktkjøp – gjenbruk
I dag stakk jeg innom den lokale bruktbutikken. Der fikk jeg øye på et keramikkservise i ei hylle. Nettopp kommet inn antar jeg, for det var ikke priset ennå. Hva skal du har for dette, spurte jeg. 150 kroner, svarte damen. Ikke noe spekulere på. Jeg kjøpte det. Alle delene er signert. 6 kopper, 3 skåler og 2 lysestaker. Vet ikke noe om opprinnelsen. Norsk eller utenlandsk? Aner ikke. Har drukket kaffe av et av krusene nå. Godt å holde i, og akkurat passe stort.
«Prosentyrrani»
Som medlem i den lokale pensjonistforeninga, får jeg bladet Pensjonisten i posten. I siste utgave hadde lederen ovennevnte tittel. Egentlig handler artikkelen om årets trygdeoppgjør. Artikkelen starter med å vise hvordan prosenter kan villede. En eske rekesalat har påskrifta «20% mer reker!» Høres fristende ut. Hvis salaten i utgangspunktet inneholder 15 reker, så vil 20% mer tilsvare 3 reker! Det er ikke mye. Sånn kan vi bli «lurt» av måten ting framstilles på. Vet jo egentlig dette fra før, men eksemplet er veldig bra. Vi lar oss lett lure av iøynefallende tekst, gjerne med uthevet skrift.
Tilbake til trygdeoppgjøret. Som han skriver i artikkelen, i butikken betaler vi ikke med prosenter men kroner. Prosenttillegg alene øker forskjellene mellom grupper av pensjonister. 2,83 % tillegg er det snakk om her. Har du 20 000 i pensjon for eksempel, tilsvarer dette 6 792 kroner i året. 18,60 kroner mer pr dag! Ikke mye å slå om seg med. Solide ekstratillegg er nødvendig for de med midlere og lave pensjoner, avslutter han med.
Må si meg enig i det.
Ikke bare kongens kyr – kuslipp
Så på NRK 1 i går at det var kuslipp på Bygdøy Kongsgård. Det var det også på familiegården vi hører til. Mellom 40 og 50 kyr og kviger kom hoppende og dansene ut av fjøset, i pur glede. Skulle hatt video av seansen, men det får holde med stillbilder. Det var mange som var kommet for å få med seg begivenheten. En liten kalv fikk komme ut og hilse på oss. Det ble nok litt overveldende for den lille karen. To jenter laget seng og dyne til ham av jakkene sine. Der snorket og sov han ei god stund, før han igjen spratt fritt rundt på gården med en likesinnet. Vi tobeinte ble servert boller, sjokoladekake, kaffe og saft i etterkant. Sola og varmen ble mer nærværende utover dagen. Vi avsluttet med strandliv ved naustet. En innholdsrik og trivelig dag.
Min definisjon av «himmelsk»
http://Utifriluft.blogg.no kom med denne helgeutfordringen til oss: Himmelsk
Jeg har scrollet gjennom bildearkivet mitt, og funnet noen friluftsopplevelser, og matopplevelser som for meg passer i kategorien himmelsk.
Å sitte utenfor bobilen på en campingplass i Romsdalen, med utsikt til Trollveggen, bomullskyer langs toppene og blå himmel.
Å spise nylaget Pavlova, pyntet lekkert av yngste barnebarn.
Å sitte ved Trondheimsfjorden og se på solnedgangen, og ei flystripe på kveldshimmelen.
Å sette tennene i årets første norske jordbær.
Sommer, det er det vi vil ha…..
Ja, jeg gnir det like godt inn. Helt utrolig langtidsvarsel fra Yr.no. Til og med sol og varme på 17. mai. Det er lenge siden sist. I alle fall både sol og varme. Av erfaring vet jeg at langtidsvarselet kan endre seg, så våger ikke å juble for høyt ennå. I fjor bøtta det ned, og var ufyselig og kaldt. Flagget på balkongen ble så tungt av regn at hele festet vred seg, så flaggstanga tippet nedover i stedet for oppover. I det hele tatt en trist værdag, men inne hadde vi det koselig.
Vi tar med glede i mot alt som kommer vår vei, av godvær og varme. Skal passe på å nyte hvert sekund. Gråvær i dag, og regn i vente. Det til tross, ut å gå skal jeg i løpet av dagen.
PS Sommerbildene er fra tidligere år.
En epoke er over
Etter 10 år med bobil har vi valgt å avslutte denne epoken i vårt liv. Det har vært noen fine sesonger, fulle av gode opplevelser. Først med en større bil, og de siste årene vår lille bybobil. Vi har fått se mange steder vi ellers ikke ville ha besøkt. På bratte og smale vestlandsveier, opp og ned av fjell, langs vakre kystveier og fine steder i innlandet.
Det er vemodig, og satt litt langt inne. Men når bestemmelsen var tatt, var valget enkelt. Det er en tid for alt. Kanskje velger vi å kjøpe oss en fastplass (spikertelt og campingvogn) på det stedet vi besøkte oftest med bobilen? Tida vil vise. Vi hadde alltid med sykler på turene våre. Vi gikk turer i skog og fjell, og tilbakela mange mil på sykkelsetet. Å bade i sjøen på Helgelandskysten, med Dønnamannen i bakgrunnen var ikke varmt. 30 grader i lufta, men ikke mange i sjøen. Oppfriskende kan man kalle det. Utsikten fra en fjellknaus på veien mellom Sandnessjøen og Mo i Rana var spektakulær. Like vakkert synes jeg det var på vår lille fjelltur, med utsikt over skjærgård og hav i Flatanger. Kjenner oss takknemlige for alt vi har fått oppleve i disse 10 årene, og ser fram mot nye fine opplevelser i åra som kommer.
Frigjørings- og veterandagen 8. mai

Forsvaret.no skrev dette på sin side i går, 7.mai 2024
Frigjørings- og veterandagen
8. mai feirer vi friheten og hedrer norske veteraner fra andre verdenskrig og frem til dagens internasjonale operasjoner.
8. mai 1945 ble Norge igjen fritt etter fem års okkupasjon. Siden da har vi feiret frigjøringsdagen hvert år. Vi bruker denne dagen til å glede oss over et fritt og demokratisk Norge og samtidig hylle alle dem – motstandsfolk, krigsseilere og sivilpersoner – som tok opp kampen mot okkupantene.
Erfaringen fra krigen førte til at Norge ble en aktiv bidragsyter for fred og stabilitet ute i verden. Siden 1945 har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i rundt hundre internasjonale operasjoner verden over. I 2011 etablerte regjeringen veterandagen. Denne ble samkjørt med frigjøringsdagen, som fikk navnet frigjørings- og veterandagen.
Tjeldfrid og Tjeld Arne
Vi tilbrakte lørdagen i strandkanten ved naustet vårt. Alltid, siden jeg var barn har det hvert tjeld på stranda der. Vi har ikke studert dem nærmere, men nå fikk jeg lyst til å lære litt mer om dem. De ser ikke ut til å bry seg så mye om at vi er i nærheten. De er travelt opptatt i vannkanten, og flyr fram og tilbake langs sjøkanten stadig vekk. Mulig de har rede lenger borte på stranda, der det sjelden er folk. Jeg har herved døpt dem Tjeldfrid og Tjeld Arne. Ikke lett å ta gode bilder av dem selv. Derfor har jeg hentet bilder og informasjon på Wikipedia her: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Tjeld
Det er litt rart å tenke på at akkurat det paret vi har i fjæra kanskje har vært der i over 30 år.
Bildene av tjeld og egg er tatt av Bjørn Christian Tørrissen
Tjelder hekker for første gang når de er fire år gamle og er i stand til å hekke opptil 36 års alder. Oftest er de monogame, men iblant fins hanner som har to hunner. Paret er avhengig av hverandre og separasjoner forekommer svært sjelden. Hvis den ene fuglen dør vil den gjenlevende prøve å finne seg en ny partner. Tjeld hekker på bakken, ofte ved sandstrender som ligger opphøyd og utenfor tidevannsonen. I innlandet foretrekker tjelden enger som ikke er i bruk. Det forekommer også at tjelder hekker i sandtak, på byggeplasser, ved jernbanelinjer og på halmtak. Fugleredet kan være bare en grop i bakken som tjelden lager ved å vri kroppen mot underlaget. Tjeld lager også reir ved å legge småstein og skjell i en haug i vegetasjon.
Hunnen legger som regel tre egg, og større kull oppstår når flere hunner legger egg i samme rede. Hos tjelder forekommer det til og med at de blander kull med andre havfugler som terner og måser, som ruges av de ulike fuglene. Som hos alle vadefugler hekker de bare én gang i året. Hekketida er på 26 til 27 dager. Begge kjønn ruger, og begge tar ansvaret for å fø opp ungene.
Ungfuglenes utvikling er raskere i innlandet enn ved kystlinjene. De førstnevnte fuglene blir som regel selvstendige ca. seks uker tidligere, trolig fordi fødens sammensetning skiller seg vesentlig. Hovedføden for unge tjelder ved kysten består av muslinger, snegler og krepsdyr med hardt skall som må brytes og som krever et fullt utviklet nebb. Tjelder i innlandet derimot, eter hovedsakelig meitemarker som kan etes med en gang.
Det ble fantastisk fin dag ved fjorden for oss i går. Nedenfor kommer en billedkavalkade som viser litt av stemningen. 21 grader i skyggen på det varmeste. Det er ikke verst i Trønderlag på denne tida.
En vakker godværsdag ved fjorden ble det på oss i går. Her kommer en liten billedkavalkade som beskriver stemningen.
Lykken er…
å spise pasjonsfruktkake på kafè, som jeg gjorde på torsdag
eller dette:
eller å nyte en kopp kaffe på balkongen en fin morgenstund.
Ja takk litt av alle tre, sier jeg.